Doktorgrad - om utfall av ADHD i ung voksen alder

Stian Orm har tidligere jobbet ved Frambu kompetansesenter og arbeider i dag som førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Høgskolen i Innlandet. I doktorgradsperioden har Stian vært ansatt ved BUP Lillehammer, Sykehuset Innlandet, som har finansiert studien. Stian er spesielt interessert i utviklingspsykologi og psykisk helse, og han har vært en aktiv foredragsholder innen disse temaene. Han har forsket på feltet nevroutviklingsforstyrrelser, med særlig fokus på kognitiv utvikling, psykososiale tiltak og psykososiale tilpasninger for søsken.

Stian fikk selv en autismediagnose som 10-åring, og har egen erfaring med både et utfordrende skoleløp, spesialisthelsetjenesten og hjelpeapparatet rundt. På tross av utfordringer har ikke dette stått i veien for egen utvikling og engasjement for barn og unges muligheter ved riktige tilpasninger. Som mottager av Fulbright-stipend var han på et halvårig studieopphold ved UCLA i Los Angeles vinteren og våren 2023. Ved UCLA var han en del av et forskningteam innen autisme- og ADHD-feltet, samtidig som han skrev ferdig sin doktorgradsavhandling.

Stian disputerte i desember 2023 ved psykologisk institutt, Universitet i Oslo. Doktorgraden har vært tilknyttet forskningsprosjektet The Lillehammer Neurodevelopmental Follow-Up Study (LINEUP). Prosjektet ble startet av Merethe Glenne Øie i 2008/2009. Studien har fulgt 181 barn og unge fra utredningsstart ved BUP i Innlandet og med påfølgende oppfølging etter 2 og 10 år. Målet med studien har vært økt kunnskap om hvordan utvikling hos deltagerne har vært over tid fra barn til ung voksen.

Forskningsprosjektet LINEUP har samlet inn data fra 2009 – 2020, 85 av 181 deltakere i studien hadde en ADHD-diagnose. Det ble innhentet informasjon om kjernesymptomer, symptomer på tilleggsvansker og om daglig fungering. Ved 10-års oppfølgingen ble det også innhentet informasjon tilknyttet livskvalitet. I studien har det vært fokus på kunnskap om deltakernes eksekutive funksjoner, altså kognitive funksjoner som tanker, atferd og følelser som hjelper med selvregulering.       

Avhandlingen bygger på 4 artikler som alle tar utgangspunkt i funn etter 10 års oppfølging i LINEUP-studien. Orm har undersøkt om man kan identifisere faktorer i barndommen som påvirker funksjonsnivå og livskvalitet i ung voksen alder for unge med ADHD.

Blant hovedmålene med avhandlingen var økt kunnskap om daglig fungering, beslutningstaking og livskvalitet for deltagerne fra barndom til ung voksen alder. Videre ble det undersøkt hvordan eksekutive funksjonsvansker, kjernesymptomer og symptomer på tilleggsvansker påvirker denne utviklingen.      

Daglig fungering, beslutningstaking og livskvalitet:

Eksekutive funksjoner, kjernesymptomer og tilleggsvansker ble alle vurdert i forhold tildaglig fungering, beslutningstaking og livskvalitet. Resultatene peker på at utfordringer med eksekutive funksjoner, som regulering av følelser og håndtering av arbeidsoppgaver, predikerer økt grad av tilleggsvansker sammenlignet med kun ADHD-symptomene alene.

Livskvalitet og psykiske tilleggsvansker:

Barn og unge med ADHD opplever flere depressive symptomer, lavere livskvalitet og daglige utfordringer som vedvarer inn i ung voksen alder sammenlignet med jevnaldrende uten ADHD.

Høy grad av internaliserende vansker, som lav selvfølelse og angst, predikerer en lavere grad av livskvalitet etter 10 år.

Selvreguleringsferdigheter og psykiske tilleggsvansker:

Tidlige selvreguleringsferdigheter, eksekutive funksjoner, viser seg å redusere omfanget av psykiske tilleggsvansker. Tilleggsvansker som angst og depresjon i barndommen påvirker livskvaliteten negativt i ung voksen alder.

Bedre utvikling av eksekutive funksjoner reduserer angstsymptomer. Bedre utvikling av kognitiv fleksibilitet i barndommen reduserer depressive symptomer.

ADHD-symptomerog tilleggsvansker:

Funnene viser at tilleggsvansker og utfordringer omkring eksekutive funksjoner er de faktorene med størst innvirkning på fungering i ung voksen alder, med større innvirkning enn ADHD-symptomene i seg selv.

Resultatene indikerer et behov for å styrke kognitiv funksjon, og understreker behovet for en bredere tilnærming, spesielt i håndteringen av psykiske tilleggsvansker som angst og depresjon. Funnene fra avhandlingen gir et innblikk i kompleksiteten av ADHD-utfall og understreker behovet for helhetlige tilnærminger i behandlingen i praksisfeltet. Økt fokus på å styrke de eksekutive funksjonene kan forebygge tilleggsvansker. Altså kan behandling av tilleggsvansker gi økt livskvalitet i ung voksen alder.

‍