Forskning om ADHD-medisin
ADHD-medisin påvirker hjerneaktivitet ulikt hos pasienter. Forskningen kan bidra til å unngå langvarig medisinering av barn som ikke har positiv effekt av medisinen, og raskere vurdere alternativ behandling.
I artikkelen beskriver forfatterne hvordan forskerne har funnet at en enkelt-dose av ADHD-medisin påvirker hjerneaktivitet ulikt hos de pasientene som har nytte av medisinen sammenliknet med de som ikke har nytte av den. Dette kan være en klinisk nyttig markør for respons til sentralstimulerende medisin ved ADHD. Man kan dermed unngå langvarig medisinering av barna (uten respons) og raskere vurdere alternativ behandling.
Hvem er egnet for medisinering?
Mange barn og unge med ADHD/ADD-diagnose prøves ut på sentralstimulerende medisin – Ritalin er best kjent. 20-30 prosent av brukerne har liten eller negativ effekt av medikamentet og trenger noe annet. Det kan være en annen type medisin eller pedagogiske og psykososiale tiltak alene uten medisinstøtte.
– Vi ønsket å finne ut hvem som er egnet, og hvem som ikke er egnet for medisinering. Vi så på resultatene fra en såkalt en-dose test der test uten og med medisin ble sammenliknet, forklarer Øgrim.
Aktivitet i hjernen
Testen baserer seg på avlesning av elektrisk aktivitet i hjernen (EEG) som registreres mens man gjennomfører en oppmerksomhetsoppgave.
– Vi registrerer såkalte ERP’er (Event Related Potentials) som viser hvordan hjernen reagerer når signaler mottas, når de tolkes, når man følger regelen for å trykke museknappen (to dyr i samme par) eller la være å trykke (nr. to ikke dyr). De to gruppene var signifikant ulike på flere av testelementene. På medisin fikk respondere en økning i en ERP-komponent kalt P3no-go, og nærmet seg normale verdier. Non-respondere endret seg lite og ble noen ganger dårligere på medisin enn på test uten medisin. Resultatene er såpass tydelige at vi mener de kan anvendes i klinikk, sier Øgrim. Kollega dr. Henning Aabech har vært ansvarlig lege i flertallet av saker. De to medforfatterne er fra NTNU/St. Olavs hospital.
Om forfatteren
Geir Øgrim er psykologspesialist ansatt ved seksjon poliklinisk utredning og behandling ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Han tok doktorgrad i 2014 og jobber som forsker og psykolog. Han leder fagrådet i brukerorganisasjonen ADHD Norge. Sammen med kollega og PhD kandidat Linda Häger planlegges en større studie der man ser på EEG-baserte mål som supplerende diagnostiske markører for ADHD og Asperger syndrom/høytfungerende autisme.
Øgrim, Geir, Aasen, I.E. & Brunner, J.F. (2016). Single-dose effects on the P3no-go ERP component predict clinical response to stimulants in pediatric ADHD. Artikkelen er publisert i Clinical NeuroPhysiology.
