Hva er «alvorlige vansker»?

Under pandemien og i kjølvannet av pandemien har antallet voksne som har blitt henvist til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, økt betydelig. Antallet voksne som har blitt utredet og fått en ADHD-diagnose har også økt. Mange voksne opplever å bli avvist av spesialisthelsetjenesten og får beskjed om at vanskene ikke er «alvorlige» nok.  

Utredning av ADHD skal følge Nasjonal faglig retningslinje for utredning, diagnostisering og behandling av ADHD, i tillegg blir Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern benyttet (før inntak). I Prioriteringsveilederen står det følgende:

«Det henvises mange pasienter til utredning av mulig hyperkinetisk forstyrrelse. Spesialisthelsetjenesten bør konsentrere seg om utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet».

ADHD Norge ser behovet for at det stilles visse alvorlighetskrav til hva som kvalifiserer til en diagnose. Det er mange som kan kjenne seg igjen i symptombeskrivelsen på ADHD, men det er ikke dermed sagt at«alle» har ADHD. Symptomene må altså føre til betydelige funksjonsfall på flere arenaer.

Utfordringen er at det virker som om alvorlighetskravet tolkes litt ulikt.

Flere vi snakker med forteller at de ikke fikk videre utredning fordi de hadde klart å få en utdannelse eller hadde en jobb. Mange av disse forteller at de i liten grad ble spurt av fastlegen hvor mange år de hadde brukt på å klare å få denne utdannelsen eller jobben, hvor mange ganger de hadde ramlet ut av studier eller hvor mange og avbrutte jobber de hadde hatt. Flere med ADHD kan også ha store problemer med å beskrive vanskene sine. Selv om man har en jobb eller klart å få en utdanning, kan man ha store problemer med å organisere, balansere og strukturere arbeid og hverdagsliv.

Store eksekutive vansker kan få alvorlige ringvirkninger, både på jobb eller i studier og påvirke både økonomi og familieliv. For mange fører dette til hyppige sykemeldinger, avbrutte arbeidsløp, medfulgt av svekket mestringstillit og samtidig psykiske symptomer på angst og depresjon. Dersom pasienten ikke klarer å formidle dette symptombildet videre og fastlegen i liten grad beskriver det totale funksjonsfallet, blir svært ofte videre offentlig utredning og behandling avslått.

Et annet paradoks her er at privat utredning ikke stiller samme krav til alvorlighet; man trenger heller ikke henvisning fra fastlege. ADHD Norge er redd for at når alvorlighetskravet tolkes ulikt, bidrar dette til å forringe ADHD-diagnosens gyldighet ytterligere.

«Vi er opptatt av at pasienter skal få likeverdige tilbud og tjenester når det gjelder utredning og behandling av ADHD. Det bør også være mye mer fokus på samarbeid mellom helsetjenestene. For å avlaste DPS-systemet bør myndighetene satse mer på private psykiatere med driftsavtale og styrke offentlige refusjonsordninger. Slik systemet er lagt opp nå, kan den som enten har penger eller en god helseforsikring utredes og behandles privat på svært kort tid, mens de som går via det offentlige eller søker private psykiatere med avtale, ofte må vente i månedsvis. Dette er en svært uheldig praksis ettersom kostnadene for privat utredninger høye og for mange ikke et realistisk alternativ», sier faglig rådgiver Monika Nordli. Hun er ansatt i fagteamet i sekretariatet til ADHD Norge og er en av flere som svarer på henvendelser knyttet til ADHD. ‍

Hva er det de som ringer inn lurer på?

De fleste som ringer til oss lurer enten på hvordan de skal gå frem for å få en utredning eller hvordan de skal klage på avslag om utredning

"Mange lurer også på om fastlegen kan nekte dem å sende en henvisning til videre utredning, og flere lurer på om vi kan anbefale noen private psykiatere eller klinikker", forteller Monika Nordli. "Mange er fortvilet og sier at de har gått inn og ut av DPS i mange år og blitt behandlet for andre psykiske utfordringer som angst, depresjon, bipolar lidelse med mer. Mange sier at de opplever seg maktesløse i møte med helsevesenet og ofte har de utfordringer innenfor flere samtidige livsområder. Tynnslitt økonomi, sykmeldinger eller NAV-løp, interne konflikter i familien, tankekjør, uro/angst, muskelsmerter og dårlig nattesøvn, er stikkord her. Flere har også barn med ADHD som trenger mye oppfølging fra de foresatte og de som ringer forteller at de ikke vet hvordan de skal klare å mestre hverdagen".

Hva anbefaler vi å gjøre?

Vi bidrar med kunnskap og informasjon. ADHD Norge informerer om fremgangsmåten for offentlig utredning, hvem man skal kontakte for hjelp ved avslag og vi informerer om generelle helserettigheter.

"Vi kan ikke anbefale private klinikker og psykiatere, og dette er det mange som er frustrerte over. Vi må da forklare at vi ikke vet hva en utredning og eventuelt behandlingsløp i det private vil koste den enkelte, og vi vet heller ikke i hvor stor grad de private følger de nasjonale retningslinjene for utredning og behandling. Mange er heller ikke klar over at de kan få en utredning hos privat psykiater med offentlig avtale, så lenge fastlegen sender en grundig henvisning først. Mange lurer også på hvordan de skal leve med ADHD etter at de har fått fastsatt diagnosen. Da informerer vi dem om psykoedukative kurs i regi av DPS, og vi informerer også om samtalegrupper og aktivitetstilbud i egen organisasjon. Vi deler også filmer, brosjyrer, veiledningshefter og podkaster innenfor temaet, og dette er det mange som setter pris på. Det å lære seg å leve med en diagnose vil alltid ta tid, og jo mer kunnskap man får, jo lettere er det å lære seg å leve med sine utfordringer», svarer Monika Nordli avslutningsvis.