Hva med menn og uoppmerksom type ADHD?

De fleste som kan kjenne på vansker med konsentrasjon og aktivitetsregulering, har ikke diagnosen ADHD (Attention-Deficit Hyperactivity Disorder). Studier har vist at ADHD-symptomer er normalfordelt i befolkningen. Det er dermed helt normalt å ha noen ADHD-symptomer, og som av og til også kan skape vansker. For å stille diagnosen kreves det uvanlig mange eller alvorlige ADHD-symptomer (sammenlignet med jevnaldrende med samme evnenivå). Den psykiatriske diagnosen ADHD eller «Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet» er klassifisert som en nevroutviklingsforstyrrelse på linje med autisme, og flere symptomer skal ha vist seg i utviklingsperioden fra barnealder (1).

Forskning som sammenligner grupper med og uten ADHD-diagnosen, har vist statistisk sammenheng med ulikheter i genetiske, hjerneanatomiske, nevrofysiologiske og nevropsykologiske markører, men det er per i dag ikke mulig å bruke dette på individnivå til å diagnostisere. Diagnosen stilles på grunnlag av gjenkjennbare kjernesymptomer, og som ofte (daglig) er forbundet med et vedvarende strev og funksjonsvansker i flere ulike situasjoner og over lang tid. For mange med ADHD-diagnosen stilt i barnealder, avtar ADHD-symptomene i ungdomsårene. For noen er ikke lenger da diagnosekriterier oppfylt, men hos andre medfører symptomene større vansker i voksenlivet enn da de var barn (2).

Subtyper

ADHD kan kategoriseres i tre former ut fra hvilke kjernesymptomer som er mest fremtredende: hyperaktiv-impulsiv presentasjon, uoppmerksom presentasjon og kombinert type presentasjon med funksjonsnedsettende symptomer på begge modaliteter. Begrepet «subtype» er erstattet med «presentasjon» i senere diagnosemanualer, siden tilstandsbildet ofte viser en variasjon innen samme individ gjennom livsløpet. Forløpsstudier tyder også på at hyperaktivitet og impulsivitetssymptomer oftere går tilbake hos voksne, og at oppmerksomhetsvansker da dominerer. For voksne er dessuten kravene til organisering og gjennomføring ofte mer komplekse, og som utfordrer oppmerksomhetsfunksjoner i større grad.

Oppmerksomhetsvansker

Eksempler på oppmerksomhetsvansker kan være tendens til å overse ting, vansker med å holde fokus, høre etter, planlegge, komme i gang eller utsette oppgaver, vansker med å fullføre, holde orden på ting, vansker med tidsstyring eller overholde tidsfrister, tendens til å miste eller forlegge ting, eller vansker med å huske avtaler. Ved ADHD forekommer ofte strev med utføring og selvledelse (eksekutive vansker), problemer med å bli distrahert, «tankevandring» og vansker med å motivere seg for konsentrasjonskrevende oppgaver.

Jenter med ADHD viser i mindre grad atferd med hyperaktivitet og impulsivitet, eller slike symptomer får mindre synlige manifestasjoner (eksempelvis prater mye istedenfor å løpe rundt) enn hos gutter med diagnosen. Det er viktig å merke seg at dette er gjennomsnittsbeskrivelser, og at det også blant gutter med ADHD vil være mange med overveiende oppmerksomhetsvansker. Fravær av fysisk uro og impulsivitet gjør at både jenter og gutter med denne presentasjonsformen risikerer å ikke bli oppdaget eller få hjelp senere.  
‍
Selv om oppmerksomhetsvansker er mindre synlig, kan de medføre betydelig funksjonsnedsettelse og påkjenning. Studier på barn med uoppmerksom type har vist høyere grad av sosial isolasjon, andre psykiske symptomer og lærevansker enn ved kombinert symptompresentasjon (3). Oppmerksomhetsvansker er forbundet med funksjonsvansker i skolen og senere utdanningsløp og arbeid i voksen alder, og med utvikling av samtidige «internaliserende» psykiske forstyrrelser som angst- og
depresjonstilstander (4).

ADHD uoppmerksom presentasjon hos menn

Kjønnsidentitet og kjønnsrolle-forventninger kan spille inn på hvordan ADHD-symptomer oppleves og mestres. Det er stor individuell variasjon både blant menn og kvinner, og symptomene på ADHD kan være forskjellige i ulike livsfaser og situasjoner. Gutter med ADHD-oppmerksomhetsvansker har kanskje ofte fått høre at de «må ta seg sammen», eller at «du kan hvis du vil», og de kan ha erfart at det er lettere å konsentrere seg om oppgaver som er mest interessante. Egen variabilitet kan ha fått dem til å tvile på egne evner. De kan være avhengig av at andre minner dem på ting, planlegger og organiserer for dem. Da blir det sårbart hvis disse ikke lenger er der og passer på, som foreldre eller partnere. Følelse av ikke å mestre og gjentatte nederlag kan bidra til å utvikle lav selvfølelse, angst- og depresjonssymptomer.

Vansker med å opprettholde fokus og organisere oppgaver kan føre til dårlige skoleresultater eller avbrutte utdanningsløp. De kan fremstå langsomme i tankegang, og fortape seg i uviktige detaljer og streve med å ta beslutninger. I arbeidslivet kan eksekutive vansker, unøyaktighet, eller at man må anstrenge seg for ikke å gjøre feil, føre til opplevelse av lav mestring og utmattelse. Vansker med å ta imot beskjeder, få med seg innhold i det de leser, planlegge, komme i gang med oppgaver, kan føre til at det oppstår misforståelser og konflikter med kolleger. Slike forhold kan lede til mistrivsel eller at karrieren stopper opp. En norsk studie viste at menn med ADHD og høy symptombelastning av uoppmerksomme symptomer, oftere stod uten arbeid (5). I sosial sammenheng kan nedsatt
oppmerksomhet skape utfordringer i kommunika-
sjon og relasjonsbygging. Menn (som kvinner) med uoppmerksom type ADHD kan streve med å følge med i samtaler, misforstå eller virke uengasjerte i kommunikasjon eller det sosiale samspillet, eller glemme avtaler.

Behandling og tiltak for menn med uoppmerksom type ADHD må ta hensyn til individuelle symptomer og utfordringer. I det senere har også betydningen av individuelle sterke sider blitt fremhevet. Det er hypoteser om fylogenetiske fortrinn ved ADHD-egenskaper i menneskeartens utvikling, og at ADHD kan representere kraftfulle evner som «hyperfokus», økt psykisk motstandskraft (resiliens), kreativitet og høy psykisk energi. Det har lite belegg i forskningen per i dag. Heller kan det antas at nevnte positive egenskaper både kan forekomme blant personer med og uten ADHD.  

Personer som søker hjelp for sin ADHD, opplever typisk stor psykisk belastning og nedsatt funksjon, som er nødvendig for diagnosen. Det anbefales likevel at individuelle ressurser trekkes inn i psykoedukasjon og veiledning til å øve opp mestring. For noen kan medikamentell behandling gjøre en stor forskjell, mens det for andre er begrenset virkning av legemidler alene. En helhetlig tilnærming som involverer nære personer, skole og arbeidsplass, kan bidra til mer støtte slik at menn med ADHD kan trives og utvikle seg. Å forebygge uheldige konsekvenser av strev med ADHD-symptomer bør ikke kun være et anliggende for individet selv og helsetjenesten, men en kollektiv oppgave i samfunnet. Kanskje kan vi skape et mer «ADHD-vennlig» samfunn?

Referanser:1.   Kooij JJS, Bijlenga D, Salerno L, Jaeschke R, et al. (2019). Updated European Consensus Statement on diagnosis and treatment of adult ADHD. Eur Psychiatry. Feb;56:14-34. doi: 10.1016/j.eurpsy.2018.11.001.
‍
2.   Sibley MH, Arnold LE, Swanson JM, Hechtman LT, et al.; MTA Cooperative Group. (2022). Variable Patterns of Remission From ADHD in the Multimodal Treatment Study of ADHD. Am J Psychiatry. Feb;179(2):142-151. doi: 10.1176/appi.ajp.2021.21010032.
‍
3.   Pheula, G.F., Rohde, L.A. & Schmitz, M. (2011). Are family variables associated with ADHD, inattentive type? A case–control study in schools. Eur Child Adolesc Psychiatry 20, 137–145 https://doi.org/10.1007/ s00787-011-0158-4
‍
4.   Gjervan, B., Torgersen, T., Nordahl, H. M., & Rasmussen, K. (2012). Functional Impairment and Occupational Outcome in Adults With ADHD. Journal of Attention Disorders, 16(7), 544-552. https://doi.org/10.1177/1087054711413074
‍
5.   Fredriksen, M., Dahl, A.A., Martinsen, E.W. et al. (2014). Childhood and persistent ADHD symptoms associated with educational failure and long-term occupational disability in adult ADHD. ADHD Atten Def Hyp Disord 6, 87–99. https://doi.org/10.1007/s12402-014-0126-1

‍

‍