Sosialt initiativ- en nøkkel for å forstå skolevegring hos barn og unge med ADHD?
Studier viser at barn og unge med ADHD har høyere skolefravær og høyere risiko for skolevegring enn sine klassekamerater
Studier viser at barn og unge med ADHD har høyere skolefravær og høyere risiko for skolevegring enn sine klassekamerater1. Mulige forklaringer kan være at barn og unge med ADHD har økt forekomst av somatiske helseplager, fagvansker og sosiale vansker. For mange barn er det sosiale aspektet, å oppleve vennskap og bli akseptert, det aller viktigste for å trives på skolen. En oppsummerende forskningsartikkel fant at sosial aksept er en viktig beskyttende faktor for ungdom med ADHD2. Dessverre opplever mange barn og unge med ADHD det motsatte. Hele 50-80% av elever med ADHD oppgir at de har opplevd avvisning fra jevnaldrende, sammenlignet med kun 10-15%av klassekameratene deres 3
ADHD og sosial kompetanse
Barn utvikler sosial kompetanse gradvis gjennom sosial læring. Det kan dreie seg om å tilegne seg ferdigheter som å kunne presentere seg, lytte til andre eller å invitere andre inn i lek. Sosiale ferdigheter alene er ikke tilstrekkelig for å oppfattes som sosialt kompetent. Man må også ha noen sosial- kognitive evner for å ta ferdighetene i bruk til rett tid og i passende situasjoner. Sosial-kognitive evner handler om vår forståelse av og tenkning rundt sosiale situasjoner. En som har lært seg å presentere seg på korrekt vis vil ikke oppfattes som sosialt kompetent dersom han presenterer seg for de samme menneskene gjentatte ganger. Å ha forståelse for emosjoner er et tredje aspekt som påvirker vår sosiale kompetanse. Studier har vist at barn med ADHD mangler forståelse for emosjonelle uttrykk som for eksempel ansiktsuttrykk og tonefall4. De kan mistolke ansiktsuttrykk og eksempelvis tolke et nøytralt uttrykk negativt eller fiendtlig. Slik feiltolkning kan være grobunn for misforståelser og gjøre samspill med jevnaldrende og voksne utfordrende. Det er mulig at tidlig og god opplæring i emosjonsforståelse vil kunne bidra til bedre samspill i familien og med jevnaldrende.
ADHD og skolevegring
Det finnes få studier som har sett på skolevegring hos elever med ADHD1. En nylig norsk studie med 256 foreldre til barn med skolevegring fant at 17% av foreldrene rapporterte at barnet deres hadde en ADHD diagnose, noe som tyder på at barn med ADHD er overrepresentert blant gruppen elever med skolevegring5. Ingul og kollegaer gjennomførte en litteraturgjennomgang hvor formålet var å identifisere tidlige tegn og risikofaktorer for skolevegring. De kategoriserte risikofaktorene inn i individuelle-, skolerelaterte- og familierelaterte risikofaktorer. Barn med ADHD er overrepresentert innen flere av risikofaktorene, for eksempel når det gjelder høyt skolefravær, somatiske plager, angst og depresjon1,6
Flere studier viser at barn med ADHD er ekstra utsatte for å oppleve mobbing og sosial isolasjon på skolen.
En skolerelatert risikofaktor for å utvikle skolevegring er en dårlig lærer- elev relasjon. Barn med ADHD opplever større utfordringer i lærer- elev relasjonen enn andre barn7. Lærere på sin side opplever mindre nærhet og flere konflikter med barn med ADHD. Et høyere konfliktnivå og større grad av avvisning fra lærere trigger utfordrende atferd hos barna. En nær og trygg relasjon til læreren kan bidra til mindre utfordrende atferd og bedre skoleresultater hos barn med ADHD. Mobbing og sosial isolasjoner andre skolerelaterte risikofaktorer6. Flere studier viser at barn med ADHD er ekstra utsatte for å oppleve mobbing og sosial isolasjon på skolen. For å forebygge skolevegring bør det fokuseres på å skape et inkluderende skolemiljø, og støtte barna i å utvikle de sosiale ferdighetene som trengs for å etablere og opprettholde vennskap med jevnaldrende.
Formål med studien
I forbindelse med avsluttende masteroppgave i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold ønsket vi å finne ut mer om skolevegring hos elever med ADHD. Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom skolevegring og sosial kompetanse hos barn med ADHD, og å undersøke grunner til skolevegringen hos denne gruppen. Studien hadde to forskningsspørsmål:
(1) «er det en sammenheng mellom sosial kompetanse og ulike årsaker til skolevegring hos barn med ADHD?»
(2) «hvilke grunner til skolevegring rapporterer foreldre til barn med ADHD?».
Metode
I 2020 gjennomførte vi en digital spørreundersøkelse som rettet seg mot foreldre til barn og unge med ADHD i alderen 10-15 år. Rekruttering foregikk ved at en lenke til ett spørreskjema ble delt på sosiale medier, hovedsakelig gjennom grupper som er spesielt rettet mot foreldre til barn med ADHD, for eksempel ADHD Norge. Spørreskjemaet bestod av totalt 75 spørsmål. De første fem spørsmålene handlet om ting som barnets alder og foreldrenes utdanning, deretter var det 46 spørsmål om sosial kompetanse hentet fra Social Skills Improvement System – Rating Scales (SISS-RS) og 24 om skolevegring hentet fra School Refusal Assessment Scale –Revised (SRAS-R)8,9.
Resultater
Totalt svarte 96 foreldre til barn med ADHD på spørreskjemaet, 92 mødre og 4 fedre. På spørsmålet om utdanningsnivå oppga 73% av de 96 respondentene at de har høgskoleutdanning, 20% videregående utdanning og 7% grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Foreldrene oppga at barna var i gjennomsnitt 12 år fordelt på 62% gutter og 38% jenter.
· De innsamlede dataene viser en gjennomsnittsskår for sosial kompetanse på 76,5 (std 14,7) i utvalget, noe som er betydelig under det man vil finne i en normalpopulasjon, der gjennomsnittsskår er 100. Det er stor spredning i utvalget fra laveste skår på 42 til det høyeste som er 112, altså over gjennomsnittet.
· Barna som hadde vansker med å ta sosialt initiativ (som for eksempel å bli med på aktiviteter som allerede er i gang)viste mer skolevegring enn barna som ikke hadde slike vansker.
· Foreldrene rapporterte mest skolevegring på bakgrunn av at barnet er redd, nervøst eller trist når de er på skolen eller tenker på skolen, eller relatert til å søke oppmerksomhet fra betydningsfulle voksne utenfor skolen som var den nest hyppigste rapporterte grunnen for skolevegring.
Konklusjon
Å ha god evne til å vise sosialt initiativ ser ut til å kunne være en beskyttende faktor mot skolevegring for barn og unge med ADHD. Vi vet at mange barn med ADHD tidlig opplever avvisning fra jevnaldrende3. Det å ta sosiale initiativ ser ut til å være viktig for å bli positivt vurdert av medelever og for å kunne etablere og bevare vennskap. Det kan tenkes at tidlig avvisning gjør at barna mister motivasjon for å ta sosiale initiativ. Individuell kartlegging innen sosial kompetanse kan være viktig for å kunne gi tilpassede og målrettede intervensjoner. Vi vet at generell trening på sosial kompetanse har mindre effekt for barn med ADHD enn andre grupper av barn10. Det bør undersøkes om spissede tiltak rettet mot sosiale initiativ og med hyppige tilbakemeldinger vil gi bedre effekt.
Elever med ADHD har økt forekomst av angst og mange situasjoner på skolen kan være triggere.
Det kan være sammensatte årsaker til skolevegring hos barn med ADHD. Kartlegging av grunner og opprettholdende faktorer for skolevegringen bør være utgangspunkt for utarbeidelse av tiltak. Elever med ADHD har økt forekomst av angst og mange situasjoner på skolen kan være triggere. Å redusere eller fjerne situasjoner som skaper ubehag kan være viktige tiltak for å motvirke skolevegring.
Av Mette Mebostad, fagligrådgiver for ADHD Norge og Cathrine Orm, rektor ved Ramberg skole, Moss. Artikkelen er basert på en masteroppgave i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold.
Referanser
1. Orm C,Mebostad M, Orm S, Løkke J. Skolefravær og skolevegring hos elever med ADHD: Enscoping review. Psykol Kommunen [Internett]. 2020;(4). Tilgjengelig på: https://psykisk-kommune.no/fagartikkel/skolefravar-og-skolevegring-hos-elever-med-adhd-en-scoping-review/19.160
2. Dvorsky MR, Langberg JM. A Review of Factors that Promote Resilience in Youth with ADHD and ADHD Symptoms. Clin Child Fam Psychol Rev. 1.desember 2016;19(4):368–91.
3. Kok FM, Groen Y, Fuermaier ABM, Tucha O. Problematic Peer Functioning in Girls with ADHD: A Systematic Literature Review. PLoS One.2016;11(11):e0165119–e0165119.
4. Corbett B, Glidden H. Processing Affective Stimuli in Children with Attention-Deficit Hyperactivity Disorder. Child Neuropsychol. 1.juni 2000;6(2):144–55.
5. Amundsen ML, Kielland A, Møller G. School refusal and school-related differences among students with and without diagnosis. Nord Tidsskr Pedagog Og Krit [Internett]. 18. februar 2022 [sitert 12. august2023];8. Tilgjengelig på: https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/3514
6. Ingul JM, Havik T, Heyne D. Emerging School Refusal: ASchool-Based Framework for Identifying Early Signs and Risk Factors. Cogn Behav Pract. 2019;26(1):46–62.
7. Ewe LP. ADHD symptoms and the teacher–student relationship: a systematic literature review. Emot Behav Difficulties. 3. april2019;24(2):136–55.
8. Kearney CA. Identifying the Function of School Refusal Behavior: A Revision of the School Refusal Assessment Scale. J Psychopathol Behav Assess. 1. desember 2002;24(4):235–45.
9. Strømgren B. Norwegian translation of Social SkillsImprovement System - Rating Scales, Unpublished manuscript, Institute for Behavior Science. 2012. 2012;
10. Storebø OJ, Elmose Andersen M, Skoog M,Joost Hansen S, Simonsen E, Pedersen N, mfl. Social skills training forattention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children aged 5 to 18 years. Cochrane Database Syst Rev. 2019;2019(6):CD008223–CD008223.
