ADHD og atferdsavhengighet

Maia Mack er psykologspesialist hos Blå Kors og har jobbet mye med ADHD i alle de 20 årene hun har vært kliniker. De som blir henvist til Blå Kors har ofte en avhengighet som de ønsker å få bukt med, og i mange tilfeller kan det ligge en diagnose bak som gjør at man har en ekstra hang til å få en avhengighet. For eksempel ADHD.

Blå Kors har en lang tradisjon for å jobbe med rusavhengighet og spillavhengighet, helt tilbake til de gamle kronespillene. Samtidig jobber de med mange typer atferdsavhengigheter. Det kan være for eksempel gaming, shopping, porno, sex. De siste årene har de hatt en økning i antall henvendelser som dreier seg om avhengigheter som har med internett å gjøre.

– For at noe skal diagnostiseres som en avhengighet, så må det ha skjedd en utvikling der man selv har mistet kontroll. Ofte har de prøvd å stoppe på egen hånd før de kommer til oss. Avhengigheten har gjerne ført til uønsket atferd, og man velger bort andre ting som er viktig i livet. For de fleste har det blitt verre og verre fordi toleransegrensene øker, sier Maia.

Eksempler på hvordan toleransegrensene kan øke, er at man ved gambling spiller med høyere og høyere innsats, eller at de som er pornoavhengige ser på grovere og grovere sex.

Dårlig impulskontroll sentralt

Det er mange veier inn i en avhengighet. For noen kan det være en livskrise, for andre kan en dårlig oppvekst ha mye å si, men dårlig impulskontroll er gjerne et sentralt element. At man har vanskelig for å regulere følelser, kan gjøre at man tyr til ting man kan bli avhengig av for å mestre følelsene sine bedre.

– Dårlig impulskontroll er en del av hverdagen for veldig mange med ADHD. Sett i lys av hva man kan om ADHD i dag, så vet man at de er sårbare for å utvikle ulike typer avhengigheter, sier Maia.

Jo tidligere man oppdager en avhengighet, jo enklere er det å gjøre noe med. Ofte kan det være vanskelig for psykologer å fange det opp, fordi pasienten kan være henvist for noe annet i utgangspunktet og symptomene kan overlappe hverandre.

– Vi vet også at man har større sjanse for å bli avhengig av noe hvis problemet starter tidlig i livet. Før man blir 30 år er personligheten til de fleste av oss ganske fleksibel, derfor er det viktig å få inn folk tidlig for å forebygge, sier Maia.

Når man har god impulskontroll, har man lettere for å komme seg ut av problematisk atferd eller avhengighet selv. For noen som har en avhengighet kombinert med en varig svekket impulskontroll, kan det være at de trenger hjelpemidler som et filter på PC-en, økonomisk verge eller lignende livet ut.

– For noen kan disse verktøyene være veldig viktige, det er en måte å blokkere ut det man strever med på. Ofte kan det være for lite fokus på det fra behandlerens side. Noen føler på en skam for å måtte ha på et filter eller for å ta Antbus for alkoholmisbruk resten avlivet, men da må vi hjelpe dem med å finne løsninger på hvordan de kan kjenne på mindre skam rundt dette, sier Maia.

En del av jobben for psykologer og andre behandlere, er å undersøke risikoen for at de starter med noe annet når de blir friske fra en avhengighet. Hvis man for eksempel liker alkoholrusen, men slutter å drikke alkohol, kan man finne andre måter å ruse seg eller få et kick på. Veien kan være kort til å finne andre måter å regulere følelsene sine på.

– Det kan være spesielt lett å bli avhengig av ting på internett, fordi internett aldri tar slutt og det er lett tilgjengelig. Derfor bør vi som behandlere ha mer fokus på netthelse, sier hun.

Må lage et liv som fungerer

Hvis man har ADHD, kan den dårlige impulskontrollen spille inn på at man hopper over til en annen avhengighet når de først er frisk fra en annen avhengighet.

– Det aller viktigste er å lage et liv som fungerer med ADHD. Man må finne andre ting enn avhengigheten som lager struktur og gjør livet verdt å leve, sier Maia.

Igjen handler det om å komme inn så tidlig som mulig til behandling, slik at man kan jobbe med forebygging. Det kan være BUP, skole eller andre voksne som fanger opp avhengigheten. Som hjelpeapparat kan man være med i møter på skolen eller på jobb.

– Det er mange myter rundt hva ADHD er. Ofte skal det små grep til for å tilrettelegge en skolehverdag eller jobbhverdag slik at man fungerer bedre og finne gode verktøy man kan bruke i tillegg til medisiner. Man blir ikke som «alle andre» selv om man går på medisiner, men man må finne sin vei, sier Maia.

Det kan være verktøy som gjør at man tar andrevalg, og at man tar en 180 graders vending når den dårlige impulskontrollen tar overhånd.

– Ved å komme inn tidlig kan vi hindre at avhengighet blir en del av hverdagen til mange med ADHD. Barn og unge må reguleres tidlig, og om man har flere barn så kan det være at en av dem må reguleres mer enn de andre. Alle er forskjellige, sier Maia.

Økt fokus på pornoavhengighet

Under pandemien har Blå Kors merket en økning i antall henvisninger i blant annet gamblingavhengighet og pornoavhengighet. Det er begge avhengigheter som har med internett å gjøre, og økningen skyldes sannsynligvis at mange ble isolert hjemme foran en skjerm under pandemien. Gamblingavhengighet har Blå Kors jobbet mye med, men pornoavhengighet har de ikke hatt spesielt fokus på tidligere. Det gjør de noe med nå. Det siste året har de hatt mye undervisning for behandlerne rundt dette temaet, slik at de skal stå bedre rustet til å behandle og forstå denne typen avhengighet. Maia er en av de som har stått i bresjen for dette.

– Det er noen behandlere som har takket nei til å jobbe med pornoavhengighet. Det handler om at de ikke føler seg komfortable med å snakke om porno selv. Men en god del av oss har fått økt kunnskap som er veldig nyttig for å tilby en god behandling for pornoavhengighet, sier Maia.

Foreløpig er det kun menn som har kommet til Blå Kors med pornoavhengighet. Hovedtyngden er i alderen 20 til 35 år.

Veldig mange som kommer til Blå Kors med en atferdsavhengighet, kanskje spesielt en avhengighet som har med internett å gjøre, opplever at det har blitt bagatellisert av folk rundt dem og de som sliter med avhengigheten føler det er veldig skambelagt. At det jo bare «må være å ta seg sammen».

– Nettopp derfor er det viktig at fageksperter kommer på banen for å skape økt forståelse. I ICD-11, altså neste versjon av diagnosemanualen vi bruker for å sette en diagnose, vil det komme en diagnose som kalles «compulsive sexual behavior disorder». Dette vil trolig også kunne innebære pornoproblematikk, men er primært knyttet til utøvelse av skadelig seksuell atferd. Det vil forhåpentligvis også gjøre at flere behandlere blir oppmerksomme på denne avhengigheten, sier Maia.

Bruker porno som medisin

For «Marius» var det tilfeldig at det var porno han ble avhengig av, det kunne like gjerne vært noe annet. Det seksuelle har vært en dragning for han helt fra han var veldig, veldig ung. Det ble tidlig en slags medisinering for å døyve uro og angst og å forholde seg til en dårlig oppvekst.

– Det seksuelle ga en spenning, det var noe jeg kunne flykte inn i. Da jeg var yngre dukket jeg ned i konteinere for å finne gamle Vi menn-blader der det kunne være noen spennende artikler, men det utviklet seg ettersom internett kom inn i huset, sier han.

Da han fikk internett på PC-en på rommet så han på pornoen som sin hemmelighet, noe han ga seg hen til alene på egen hånd.Da han ble 18-19 år og tenkte at dette var noe han ville slutte med, oppdaget han at det var vanskelig.

– Da jeg begynte å studere, merket jeg at det var et stort problem. Jeg klarte ikke helt å henge med på studiene og hadde en ansvarsløshet. Jeg hadde ikke evnen til å ta vare på meg selv og brukte mer og mer tid på porno. Det var da jeg søkte hjelp og fikk hjelp av en psykolog, sier «Marius».

Har få nære

Psykologen fikk ham på beina igjen, og fikk han til å forstå at avhengigheten var noe han hadde fått seg selv inn i. Han måtte lære seg at han hadde grunnleggende behov som han måtte ta vare på, altså på sett og vis lære seg å være voksen.

– Pornoavhengigheten kom til et bunnpunkt da det kom frem at jeg hadde sett porno på jobb. Etter det har det jevnet seg litt ut, og jeg fortsetter å få hjelp og ta ansvar. Jeg har fortsatt ikke blitt kvitt avhengigheten, men den ødelegger ikke livet mitt i like stor grad, sier han.

Han sier at det motsatte av avhengighet er menneskelige relasjoner. Selv har han få som er nære relasjoner i livet.

– I lengden så er det ikke sunt at man frarøver seg selv noe så elementært. Jeg har ikke fått noen diagnose som heter depresjon, men jeg merker at jeg tidvis beveger meg i grenseland, sier han.

Forhandler med avhengigheten

En måte «Marius» beskriver avhengigheten på, er at han er to personer. Den ene er avhengigheten og den andre er «Marius». De to kjemper hele tiden med hverandre.

– Den store løgnen for mange avhengige, er at man tror at dersom man bare gjør «sånn eller sånn», samler nok av det, får en bedre jobb eller lignende, så blir det lettere. Det gjør ikke det. Så man må finne en måte der man kutter det helt ut, sier han.

– For meg så er det som en bryter som slås av og på. Når jeg går inn i pornoverden og tenker at «nå skal jeg samle tre terrabyte med porno på en harddisk, og lettelsen når jeg kommer meg ut av det og tilbake til livet mitt. De beste øyeblikkene er når jeg kommer meg ut av det og får lyst til å gjøre andre ting.

Han holder fortsatt pornoavhengigheten hemmelig for de få han har nære i livet sitt. Det blir en fasade, der han utad er velfungerende og har en bra jobb, men inni seg forhandler han hele tiden med avhengigheten. Den eneste timen han i uka føler at han er seg selv fullt og helt, er når han går på møter for Anonyme Sexavhengige.  

– Har du et håp om å bli kvitt avhengigheten helt?

– Jeg har satt meg mange mål om ting jeg har lyst til å oppnå. Nå er jeg i slutten av 30-årene, og spør meg selv ofte om hvor jeg vil være om ti år. Vil jeg dø ensom eller leve opp til det potensialet jeg har og som livet kan gi meg? Hvis jeg vil leve opp til det potensialet jeg har, så må jeg ta grep nå. Jeg ser hvor mange år jeg har utsatt det allerede, og hvor jeg tenker at «jeg skal bare gjøre noe annet først», sier han.

‍