Forskning viser at det er en overrepresentasjon av ADHD eller andre nevrodiagnoser hos de med kjønnsinkongruens, sier psykologspesialist Linda W. David
Luca Dalen Espseth er en av de som har kjønnsinkongruens og ADHD
ADHD og kjønnsinkongruens skapte mye frustrasjon i oppveksten hans. Han opplevde at han ble urettferdig behandlet og at han ikke ble sett og forstått.
Forskning viser at det er en overrepresentasjon av ADHD eller andre nevrodiagnoser hos de med kjønnsinkongruens. Det er vanskelig å sette en konkret årsak på hvorfor det er sånn.
Forskning viser at det er en overrepresentasjon av ADHD eller andre nevrodiagnoser hos de med kjønnsinkongruens. Det er vanskelig å sette en konkret årsak på hvorfor det er sånn.
Linda W. David er psykologspesialist og doktorgradskandidat. Hun har sett nærmere på en ungdomsgruppe som har vært henvist til teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-teamet) ved Rikshospitalet i ett år.
– I denne gruppen fant vi at 18 prosent hadde en ADHD-diagnose. Hvis vi ser på alle barn som har blitt henvist til KID-teamet fra år 2000 til 2020, så hadde 14 prosent ADHD, sier Linda.
Studien med ungdomsgruppen har fokusert mest på autisme, men også mange har ADHD.
– Det er en overhyppighet av både ADHD og autisme blant de som har kjønnsinkongruens
– Det er en overhyppighet av både ADHD og autisme blant de som har kjønnsinkongruens, og det er hyppigere i ungdomsutvalget, sier hun.
Linda forteller at de ofte bruker ekstra tid med personer som har nevrodiagnoser i samtaler om identitet og kjønnsidentitet. De aller fleste har autisme- eller ADHD-diagnosen når de kommer til dem, og noen får den underveis i utredningsforløpet ved KID-teamet. De ser individet og deres unike situasjon, og tenker helhetlig sammen.
Hva som er årsaken til denne overrepresentasjonen er derimot veldig usikkert.
– Én grunn kan være at oppmerksomheten rundt både kjønnsinkongruens, ADHD og autisme har økt. Kompetansen rundt ADHD og autisme har økt hos flere ulike instanser i samfunnet og kan dermed bli fanget opp raskere, sier Linda, og legger til:
– Det har også vært en økende oppmerksomhet om kjønnsinkongruens i samfunnet de senere årene.
For både de med autisme og ADHD lærer man stadig mer om forskjellene på symptomer hos gutter og jenter. Symptomene på autisme kan utarte seg annerledes hos jenter.
– Vi ser ofte at jenter får autismediagnose senere enn gutter. Det handler nok om at jenter kamuflerer og maskerer autismesymptomer over tid. Dette blir utmattende og de kan utvikle depresjon, angst og andre psykiske plager.
Noen studier viser at autistiske jenter kan være mer «guttete» i barndommen.
– For enkelte med autisme kan dette med kjønn og identitet være ekstra vanskelig. Det kan være komplisert å forstå hva kjønnsroller er, man kan ha generelle identitetsspørsmål og det kan være vanskelig med kroppen og det at kroppen endrer seg i puberteten. Alt dette er viktig å snakke om med en fagperson man er trygg på, sier hun.
Flere studier beskriver at ADHD og autisme har mye til felles, både med tanke på genetisk opphav og at noen symptomer overlapper med hverandre.
– Dette ser vi også i klinikken. Det er viktig at vi som helsepersonell tilpasser oss i kommunikasjonen og legger godt til rette for personen i samtaler, sier Linda.
Hun presiserer at det er viktig å ta funksjonsvariasjoner som autisme og ADHD på alvor og at det også vil være flere av disse med behov for behandling for kjønnsinkongruens.
Barn og unge med kjønnsinkongruens henvises først av fastlegen sin til regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKI) i sin region, før de derfra sender henvisning videre til Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens ved Oslo Universitetssykehus for dem som ønsker medisinsk behandling. Regionalt senter for kjønnsinkongruens Vest (RSKI Vest) åpnet poliklinikk i februar 2024.
RSKI Vest ligger på Haukeland universitetssykehus og skal gi et tilbud til hele Helse Vest. De dekker dermed et stort geografisk område bestående av fire regionale helseforetak som totalt skal betjene 1,1 millioner mennesker fordelt på 66 kommuner. På under ett år har de hatt inntak på over 100 pasienter. De fleste er ungdom, men de har også noen pasienter som er veldig unge.
– Vi har hatt pasienter helt ned i fem år. I tilfeller hvor pasientene er små barn, er det foreldreveiledning som tilbys. Dette er familier som vi planlegger å følge gjennom flere år. Kjønnsidentitet, ressurser og hjelpebehov kan forandre seg gjennom årene, sier Mee Ra Lee. Hun er psykologspesialist og jobber 50 prosent på senteret.
De ser at det er en betydelig gruppe som har en nevroutviklingsforstyrrelse samtidig som kjønnskongruens. I 2024 satt de opp Norges første lærings- og mestringskurs for ungdom med kjønnsinkongruens og deres foresatte.
– Dette var et tverrfaglig kurs hvor også brukerrepresentanter var representert. Omtrent halvparten av deltakerne hadde autisme, ADHD eller Tourettes, sier hun.
Luca Dalen Espseth er en av de som har kjønnsinkongruens og ADHD. Selv kaller han seg trans, og forklarer at man bruker kjønnsinkongruens og trans litt om hverandre, men at det betyr det samme. Den største forskjellen er at kjønnsinkongruens er det diagnosen offisielt heter.
– Mine følelser rundt kjønn og kjønnssystemet opplevdes veldig merkelig og jeg klarte ikke å forholde meg til det.
Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i at de føler seg fremmed i det kjønnssystemet vi har etablert i samfunnet, sier Luca.
Han ble tildelt kjønn som jente ved fødselen og har tre eldre brødre. I starten av 20-årene begynte han å leve som en mann. Da hadde han for første gang møtt en annen transmann og kjente seg igjen i ham.
– Stort sett hadde jeg bare hørt om transkvinner før det. Nå lever jeg som mann og har gjennomgått noen former for medisinsk behandling for å gjøre det enklere for meg å bli oppfattet som mann, sier han.
Nå er han nærmere 40 år og både jobber i og var med å starte det som nå har blitt Norges største pasientorganisasjon for kjønnsinkongruens, PKI. Han er aktivist og jobber mye med å bedre behandlingen de med kjønnsinkongruens får i helsevesenet. Han er også forfatter av boken «Født i rett kropp - en transmanns fortelling».
Da Luca var i slutten av 20-årene fikk han ADHD-diagnosen.
– Jeg var i kontakt med PP-tjenesten da jeg gikk på skolen, men psykiateren jeg møtte da sa at han ikke hadde noe behov for å diagnostisere meg, forteller han.
Vanskene han har slitt mest med rundt ADHD-en er lav impulskontroll og sinne. Sinnet drar han nytte av og mener det er det som har gjort ham til en aktivist.
– Det gir meg guts til å gjennomføre ting, men det har også ført til at jeg har gjort mennesker i min nærhet både lei seg og redde. Så jeg har jobbet en del med hvordan jeg håndterer sinnet for å det til å nesten bare være konstruktivt, sier han.
ADHD og kjønnsinkongruens skapte mye frustrasjon i oppveksten hans. Han opplevde at han ble urettferdig behandlet og at han ikke ble sett og forstått.
– Moren min, som min eneste omsorgsperson i oppveksten, har alltid gitt meg plass til å være meg selv. Jeg var en utfordring for lærerne og ble oppfattet som en vanskelig elev, men hjemme ble jeg lært opp til å tenke at jeg er bra og verdifull slik jeg er, sier Luca.
23. januar er ADHD Norge med på å arrangere felleskonferansen 2025, som handler om kjønnsvariasjon, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitet med fokus på ADHD, autisme og Tourettes syndrom. Både Linda W. David og Mee Ra Lee skal holde innlegg på konferansen.
