Hvis du har en drøm: Lag en plan og gjennomfør det

Som barn og ungdom hadde Vegard Sjødal Hansen (31) vanskelig for å sitte stille og følge med i timen. Da han var 14 år fikk han diagnosene ADHD og dysleksi. Selv om det har skapt noen utfordringer på veien, har han aldri vært en som gir seg. Han fullfører det han har startet på.

– Det er mange 2-ere på vitnemålet mitt fra ungdomsskolen og videregående, men jeg strøyk ikke i noe og jeg fullførte i alle fall, sier Vegard.

I flere år etter videregående jobbet han som asfaltarbeider, og fikk etter hvert en lederstilling i NCC. Likevel kjente han på at det ikke ga han noe, og til slutt bestemte han seg for at det var på tide å oppfylle den store drømmen han hadde båret på siden han var liten - å bli brannkonstabel. Dermed sa han opp en fast jobb med god lønn for en hospiteringsplass uten lønn hos Røyken brann og redning.

– Jeg har hatt lyst til å bli brannkonstabel så lenge, men tror nok ikke jeg var helt moden for å bli det som 18-19-åring. Det var først da jeg ble eldre at jeg følte meg klar for å prøve, sier han.

Teoretiske og fysiske krav
For å bli brannkonstabel må man gjennom mange tester, både teoretisk, fysisk og psykisk. Fra og med i år etableres det en egen brannskole i Tjeldsund som alle brannstasjonene skal rekruttere fra etter det første kullet er ferdig. Det stiller også andre krav til de som ønsker å bli brannkonstabler i fremtiden, med tanke på karakterkrav for å komme inn.

Det er strenge helsekrav, spesielt for å bli røykdykker. Vegard sin evne til å aldri gi seg, og energien han får gjennom ADHD-en, kom virkelig til nytte da han jobbet frem mot teoriprøvene.

– Jeg visste at det var viktig å få teorien på plass for å bli brannkonstabel, så da jobbet jeg målrettet med de områdene jeg visste jeg måtte bli bedre på. Jeg satt meg ned med mattebøker for å få bedre mattekunnskaper og hadde en kladdebok jeg skrev i for å lære meg å stave ord riktig og skrive litt penere, sier Vegard, og legger til:

– Trening har jeg alltid likt, og har trent både bandy og fotball før jeg gikk over til ishockey. Så de fysiske testene så jeg ikke på som et problem.

Det at han alltid har vært god i idrett, tror han er det som har «reddet» ham gjennom oppveksten. At han ikke gjorde det så bra på skolen brydde han seg ikke så mye om, så lenge han presterte når han var på trening eller kamp.

– Min ADHD dreier seg stort sett bare om at jeg har veldig mye energi. Det har nok vært veldig sunt for min del å få utløp for energien på trening, sier han.

Han mener energien er en styrke.

– Jeg tror nesten ikke jeg hadde vært der jeg er i dag hvis ikke jeg hadde hatt energien fra ADHD-en, sier Vegard.

Fikk fast jobb i Drammen
Etter å ha hospitert hos Røyken brannvesen og jobbet hardt for å nå drømmen om å bli brannkonstabel, fikk han først vikariat hos Asker og Bærum brann og redning IKS, før han i juni i fjor oppnådde enda en drøm: fast jobb på brannstasjonen i Drammen hos Drammensregionens brannvesen IKS.

– Hvorforville du bli brannkonstabel?

– Da jeg var liten så handlet det om at det var tøft med blålys og sånn, den gangen var det jo brannmenn og politi som helter. Men jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på folk, så det å kunne bidra til å hjelpe folk, er nok det som har drevet meg fremover som voksen, sier Vegard.

I brigaden som jobber sammen er det 16 stykker. Ved stasjonen i Drammen er det 9-12 brannkonstabler på vakt til enhver tid. Alle har sine oppgaver, som rullerer fra vakt til vakt. Den dagen vi møter Vegard har han gått på vakt som røykdykker 2. Da begynte han å forberede seg dagen før for å være helt sikker på at han hadde klart for seg hva ansvarsområdene i den stillingen innebærer. Kl. 7.30 på morgenen gikk han på vakt, og den varer i 24 timer.

– Det er ganske mange hverdagslige oppgaver i løpet av en vakt som vi som har jobbet her en stund kanskje synes er litt kjedelige, men som Vegard fortsatt går på med liv og lyst, sier Kjetil Wetterstad Jensen, sjefen til Vegard.

Det kan være alt fra sjekking av utstyr til vasking. I løpet av en vakt trener hele brigaden sammen to ganger.

– Jeg liker å ha mye å gjøre, så da setter jeg pris på de oppgavene som de andre kanskje synes er litt kjedeligere. Samtidig er det veldig fint at man har ulike ansvarsområder fra vakt til vakt, for det gjør at det ikke blir ensformig. Jeg er nok blant de som setter ekstra stor pris på det, sier Vegard.

I tillegg til å være røykdykker er Vegard også overflateredder på oppdrag i vann. På sikt håper han å bli redningsdykker.

– Det er en veldig givende tjeneste synes jeg, så jeg er takknemlig for å være med på det. Man kjenner blodpumpa gå litt ekstra når det kommer oppdrag som handler om redning i vann. Samtidig så er det som med de andre oppdragene vi har, at når alarmen går så går man inn i bobla og har fullt fokus på oppgaven som skal gjøres, sier han.

Viktig å være åpen
For Vegard har det vært viktig og riktig å være åpen om at han har ADHD. Vegard har fokus på å spre et positivt budskap rundt mulighetene med ADHD og håper hans åpenhet kan bidra til å hjelpe andre.

– Jeg er som en åpen bok og for meg er det helt naturlig å snakke om ADHD-en, mens det kanskje ikke kommer like naturlig for andre, sier han.

Han sa tidlig fra til Kjetil og de andre at han vil ha klare og tydelige beskjeder og tilbakemeldinger. Det å gå rundt grøten er ikke noe for ham.

– Jeg hyller Vegard for åpenheten hans. Vegard er Vegard uansett. Jeg elsker at han vil at vi skal være tydelig med ham, at vi kan kalle en spade for en spade. Det er lett å merke når han er fornøyd og når han ikke er det, men det henger jeg ikke på noen bokstaver og en diagnose, sier Kjetil.

På grunn av energinivået til Vegard kan det hende Kjetil og de andre hadde hatt mistanker om det selv om han ikke hadde vært åpen. Men for de andre på laget gjør det uansett ikke noen forskjell om man har en diagnose eller ikke.

–Bra at Vegard er så åpen
Nina Holmen er fagsjef hos ADHD Norge med ansvar for fagområdet utdanning, en jobb hun har hatt i 14 år. ADHD Norge får stadig henvendelser fra brannkonstabler som ber om råd, og som er bekymret for helsekravene i yrket. Det er flere som ikke tør å utrede seg i frykt for å miste jobben.

– Det er nok flere med ADHD som jobbet eksempelvis som brannkonstabel eller offshore, men som ikke tør å utrede seg. Det kan være voksne mennesker som fungerer kjempebra i jobben, og har gjort det i alle år. Samtidig kjenner de på at de ikke klarer å slappe av når de har fri. Mange har derfor hobbyer som krever høy aktivitet ved siden av jobb, fordi de ikke klarer å sitte i ro eller slappe av. Da er man aktiv både på jobb og på fritiden, og om man har holdt på sånn lenge nok, kan kroppen bli veldig sliten og man øker faren for å bli utbrent, sier Nina.

Hun understreker at det er viktig å ha hobbyer utenfor jobben, men man må passe på at disse blir lystbetonte og gir energi. Å holde i en struktur og ha rutiner i hverdagen er også relevant når man har fri fra jobb i lengre perioder.  

Slik som med mange andre diagnoser, er det ulik grad av ADHD.

– Det som er viktig er at man blir vurdert individuelt og at det ikke er diagnosen ADHD i seg selv som er utløsende for at helsekravene ikke blir godkjent, sier hun, og legger til:

– Vi jobber for åpenhet, og når Vegard er så åpen som han er så gjør det også at folk rundt han forstår mer. Det er veldig bra at Vegard ønsker å være åpen om at det går an å være brannkonstabel med ADHD.  

Når man jobber som brannkonstabel må man til helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten jevnlig. Tidsperioden mellom helsesjekkene er avhengig av alder. Noen kan oppleve at det skaper ekstra bekymringer fordi kompetansen på ADHD hos legene er veldig varierende.

– Fordi det er så ulik kompetanse om ADHD så er det en risiko for at bedriftshelsetjenesten kan gjøre feil, slik at man på feil grunnlag ikke får godkjent helseattest, sier Nina.

‍Kan få store konsekvenser
– Det er en del som har fått diagnosen i voksen alder og som er bekymret med tanke på helsekravene på jobb, men en ting som er viktig å huske på er at ADHD i seg selv ikke gjør at man mister jobben, det ville vært diskriminering, sier Nina.

Det er opp til den enkelte om man ønsker utredning for ADHD. ADHD Norge anbefaler utredning dersom det kan være til hjelp for den enkelte. Mange kan ha levd et langt liv uten en diagnose og lært seg gode strategier underveis i livet. For andre vil en diagnose kunne gi et svar på ting som de kanskje har lurt på. Medisiner vil, for noen, kunne dempe uroen og gi hjelp til å slappe av bedre. Forskning viser at 70 prosent profitterer på medisiner.  

Ikke«bare» en jobb
Vegard mener han har en jobb som passer han bra, han hadde rett og slett ikke passet til en 8-16-jobb. I brannvesenet jobber de til sammen syv døgn fordelt over en hel måned. Det er ett eller to døgn per vakt. Hverken for Vegard eller Kjetil er det «bare» en jobb.

– Vi blir som en stor familie, og det blir en livsstil når man har det yrket vi har. Jeg kan nesten lese de som er på brigaden her bedre enn hun hjemme noen ganger. Vi er veldig godt sammensveiset selv om vi er 16 ulike mennesker med ulike behov, sier Vegard.

De trekker frem at det er en spesiell type mennesker som blir brannkonstabler. Man må være forberedt på å holde seg i god form både fysisk og psykisk gjennom hele arbeidslivet. De siste årene har brannvesenet begynt å ha større fokus på psykisk helse - faktisk kommer det en forskrift for brannvesenet nå om at de skal ha fokus på dette. Det er viktig når man er så tett på hverandre og har en krevende jobb som tidvis kan utgjøre en stor psykisk belastning.

– Det kan være alt fra ting som har skjedd på jobb, til noe som har skjedd hjemme før man kommer på jobb og som gjør at man har en dårlig dag eller starter litt på minussiden. Da er det fint at man tør å si fra, sier Kjetil, og legger til.

– Det har tidligere blitt sett på som barskt og tøft å holde det inne, men det som er barskt og tøft er å tørre og sifra hvis du synes det lugger litt.

Kjetil synes det er veldig fint at Vegard, som den yngste og nyeste i brigaden kommer inn og setter åpenhet på agendaen.

Tar ansvar for å holde ADHD-en i sjakk
Vegard har som sagt alltid likt å være aktiv. Han har valgt seg en aktiv jobb og hobbyer som holder han i aktivitet, og gjør at han får utløp for energien når han har fri. Han bor i et stort hus i Sylling sammen med samboer og sønnen på syv år.

– Jeg kan ikke sitte hjemme i én uke når vi har langfri, det går ikke. Det er jo også mitt ansvar å holde ADHD-en i sjakk, så hvis jeg må ta meg en treningstur for å få ut energien, så gjør jeg det. Samtidig elsker jeg å holde på litt hjemme og pusle med ting som trengs i huset. Jeg har også en stor lidenskap for jakthunder og har en irsk setter som krever en del aktivitet. Det å komme seg ut i fjellet sammen med hunder og familien er terapi for meg, sier Vegard.

En stor fordel med å ha den jobben de har, er at man har mulighet til å dyrke andre hobbyer og lidenskaper når man har fri. For Vegard innebærer det også en mulighet til å være mye sammen med sønnen sin.

– Jeg kommer ikke hjem fra jobb etter kl. 16 og er sliten, jeg har mye overskudd. Da han gikk i barnehagen hentet jeg han ofte tidlig der, og nå som han går på skolen hender det at jeg henter han tidlig på SFO. Det er veldig fint å ha den muligheten.

Fellesskapet overgår diagnoser
Både Vegard og Kjetil synes det er veldig trist hvis det er folk som har jobbet i brannvesenet i mange år som ikke tør å utrede seg for ADHD i frykt for å miste jobben.

– Vi er jo på kurs og seminarer på brannskolen og kjenner brannfolk fra hele landet. Det er rart med det, men man kan gå inn på nærmest hvilken som helst brannstasjon i et hvilket som helst vaktlag, så vil ting vil være ganske likt som det er her. Det er vidt forskjellige mennesker, men samtidig har vi ting til felles som gjør at vi har valgt dette yrket. Det fellesskapet man har innad i et vaktlag overgår alt av diagnoser. Det er ingen som bryr seg om det. Vi er uansett 16 forskjellige mennesker som skal gjøre det samme, sier Kjetil.

Vegard har en tydelig oppfordring til som har ADHD og ser det som en begrensning for å bli brannkonstabel eller gjøre annet man har lyst til.

– Hvis du har en drøm, så gjennomfør den. Legg en plan for hvordan du skal klare å gjennomføre den. Hva klarer du å gjøre selv for å få det til, og hva trenger du hjelp til? Selv om man ikke forstår alt, så er det viktig å prøve. Da ser alle rundt deg også at du prøver, sier han.

Ønsker mangfold
Ann Christin Olsen-Haines er seksjonssjef for forebygging og utdanning hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hun forteller at både røyk- og kjemikaliedykking og utrykningskjøring er risikofylte oppgaver og at Arbeidstilsynet og førerkortforskriften derfor stiller strenge helsekrav til de som skal jobbe med dette. Generelt er det viktig å si at ADHD ikke er en diagnose som gjør at man ikke kvalifiserer til jobb i brann- og redningsvesenet, men det må gjøres en individuell vurdering i forbindelse med helsesjekk for enkelte roller.

– Vår forståelse er at ADHD arter seg ulikt fra person til person, og at det derfor er viktig at man med tanke på helsekravene at den enkelte arbeidstaker/student har en samtale med den som utfører helsesjekken, sier Ann Christin.

I dagens rekrutteringsløp for å bli brannkonstabel, er helsetesten noe som skjer i forbindelse med ansettelsesprosessen. Nå når det nye fagskolestudiet etableres, stilles samme krav til helseattest, men man må selv gå gjennom en kvalifisert lege for å skaffe denne i forbindelse med søknaden til skolen.

– Vi ønsker at brann- og redningstjenesten skal gjenspeile befolkningen, og er veldig opptatt av et mangfold blant de som er ansatt. Det er også viktig å understreke at det er mange ulike roller man kan ha innenfor brann- og redningstjenesten, alt fra 110-sentralen til forebyggende avdeling og brannkonstabel, sier hun