Jeg er blitt flinkere til å håndtere ADHD. I alle fall deler av det

15 år etter at han på vei ut av tenårene ble diagnostisert med ADHD, er TV-kjendis og podkastvert Erik Follestad (35) avhengig av at syv-åtte personer rundt ham til enhver tid har tilgang til hans digitale kalender for å kunne holde orden på alle prosjektene han allerede er engasjert i - og impulsivt takker ja til.

- Det har vært helt avgjørende for meg de siste årene. Det er folk jeg jobber med og nærmeste familie. Managementet mitt, de som sørger for eventer og hele den biten der. Hver gang noen henvender seg, for eksempel «Ungt entreprenørskap i Nord-Norge» som vil ha meg til en konferanse på Senja, så snakker de med mitt management – og så spør de om jeg vil og om jeg kan. Jeg svarer «ja, greit» og ber om at det blir lagt inn i kalenderen min: Når flyet mitt går, hvor lenge jeg skal være borte og når jeg skal hjem igjen, forklarer Erik.

Så å si alt blir lagt inn i kalenderen hans. Jobb, fritid og privat- og familieliv. Blant annet at sønnen Jens (3) hver mandag klokken 17.00 skal på turntrening.
Erik Follestad og samboeren Ingvild Schistad fikk datteren Jenny i sommer. Familien bor på Slemdal i Oslo.

- Hvis ikke det blir gjort, så har jeg glemt det. For jeg kan snakke med folk på telefon eller ansikt til ansikt, og si «greit, da tar vi det lørdag klokka fire». Og i det vi er ferdig med å snakke, så har jeg glemt det. Eller hvis jeg liksom bare skal ha en kaffe og går mot kaffemaskinen. Mer skal ikke til. Da er det ute av hodet mitt. Og da står de der lørdag kokka fire og ringer meg: «Hvor er du?», tilføyer han som ytterligere forklaring til hvorfor han – ja, er avhengig av et ganske stort støtte- og kalenderapparat.

Jan Haavik er professor ved Det medisinske fakultet og Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. Han har også en 20 prosent stilling som overlege ved Haukeland universitetssykehus. Han har forsket på ADHD i over 20 år. Blant annet startet han i 2004 forskningsprosjektet «ADHD: fra klinisk karakterisering til molekylære mekanismer». Prosjektet har etisk godkjenning til 2036 og pågår fortsatt.

For 20 år siden var ADHD ifølge Jan Haavik en relativt kontroversiell diagnose. Den gang var det generelt også mindre kunnskap om ADHD. Diagnosen var ifølge Jan Haavik «ganske» etablert og mindre kontroversiell i barne- og ungdomspsykiatrien. Men i det voksenpsykiatriske fagmiljøet var noen skeptiske og betraktet ADHD som et amerikansk fenomen.

- Forskningen var dominert av amerikanske forskere og reflekterte kanskje det amerikanske samfunnet. Scientologene og andre typer kritikere var mer høylytte i sin kritikk av psykiatrien og fikk større gjennomslagskraft den gangen. Mangelen på gode studier utenfor USA var en av grunnene til at vi ønsket å se på tilstanden i Norge, forteller Haavik.

Spørsmålene til Erik Follestad i dette intervjuet er stilt etter et intervju med Jan Haavik om noen av prosjektene han har utført i fellesskap med andre i en tverrfaglig forskningsgruppe.

ADHD var opprinnelig en «guttediagnose», og historisk sett oversett hos en del jenter og kvinner. De siste årene, og «mest» etter pandemien ifølge Haavik, har interessen for ADHD blant jenter økt. Det kan ha å gjøre med sosiale medier. Ifølge en artikkel med tittelen «For Some Women With ADHD, TikTok Is the First Place They Felt Heard» i amerikanske Time Magazine i september 2022, hadde inntil da videoer med emneknaggen ADHD 14,5 milliarder visninger på TikTok.
Ifølge britiske BBC var antallet i februar 2023 økt til over 20 milliarder. En stor andel av dem inneholder feilinformasjon. Kun en av fem oppfyller vitenskapelig validitetskrav, ifølge en artikkel i «Psychology Today» publisert i juni 2024.

Med dette som bakteppe, mener Jan Haavik likevel at det er bra at ADHD-diagnosen diskuteres i det offentlige rom. Han sier at «denne diskusjonen» er en del av en større diskusjon om hva enkeltmennesker og samfunn bør «tåle» av lidelse og funksjonssvikt før det iverksettes tiltak -behandling, sykmelding, uføretrygd, medisiner og så videre.

- Min drøm, som kanskje er helt urealistisk, er at vi kan ha en kunnskapsbasert og respektfull diskusjon om disse vanskelige temaene, sier han.

På spørsmål om det særlig blant voksne med ADHD er svært vanlig å ha andre tilstander som angst og depresjon, og om det er like ofte forekommende hos voksne menn som hos voksne kvinner, svarer Jan Haavik at «slike komorbide» tilstander (flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig) er ofte forekommende både hos menn og kvinner, men norske data viser at det særlig hos kvinner med ADHD er økt risiko for også å ha angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser eller bipolar lidelse.
Dette har blant annet blitt studert av Berit Skretting Solberg i en studie av 40 000 voksne norske ADHD-pasienter. Hun fant at særlig kvinner med ADHD ofte hadde angst og depresjon som tilleggsdiagnoser.

Jan Haavik sier at de er i ferd med å analysere data – samlet inn i fjor – om ADHD-symptomer, livskvalitet og selvskading blant voksne med og uten ADHD. I prosjektet har de nylig også sett på og studert selvskading blant en stor gruppe ungdommer med ADHD-symptomer.

‍- Vi finner også en høy grad av overrepresentasjon av selvmordstanker blant voksne med ADHD. Det er mye uhelse og gjennomførte selvmord. Jeg kan bekrefte at det er en økt risiko for selvmord og selvskading blant personer med ADHD i flere aldersgrupper. Det er en av de dystre aspektene ved ADHD, sier Haavik.

- Er det forskjeller når det gjelder kjønn med hensyn til ønske om medisinering og faktisk bruk?

 - Vanligvis har kvinner mer helse-søkende atferd enn menn, både for somatiske og psykiske plager. Det er etablert at kvinner også har et mer positivt forhold til helsevesenet. Kreft oppdages senere hos menn enn hos kvinner, og vaksinedeltagelsen er høyre blant kvinner enn menn, svarer professor Jan Haavik.

Erik Follestad var elitespiller i ishockey for klubblagene Frisk Asker og Vålerenga, men la opp tidlig – for åtte år siden. Før han avsluttet karrieren ble han kjent utover den engere ishockeykrets for sin deltagelse i TV 2s realityserie «Iskrigerne», og med skøytene plassert på hylla for sin deltagelse i «Skal vi danse» og VGTVs «Spårtsklubben» - samt veldig mye mer. Nå har han tre jobb-ben å stå på: 1) Ekspertkommentator for TV 2s ishockeysendinger, 2) «Sinnasnekker’n» og andre program for Discovery og 3) «Gjøgling» og podkast i VGTV.

Erik Follestad sier at han var 19 til 20 år gammel da moren og faren hans anbefalte ham å oppsøke psykolog. De mente det var «åpenbart» for dem at han hadde vanskelig for å prate om «visse ting». At han hadde «problemer med hverdagen». Psykologen spurte ham ganske snart om han hadde vært til utredning for ADHD. Hun ble overrasket da han svarte nei og mente ifølge Follestad at skolen burde ha fått ham til utredning. På den annen side, påpeker han, visste man ganske lite om «det» den gang.

- Og så fins det flere typer ADHD. Jeg var god på skolen og tok ting lett. Samtidig lett å distrahere. Jeg hadde voldsom energi og kunne bli veldig sint. En gang kjeftet jeg på en mannlig gymlærer på barneskolen, fordi han ikke kunne reglene i fotball, slik at han begynte å gråte. Men de man snakket om når det gjaldt ADHD, i alle fall da jeg gikk på skolen, var de som skrek hele tiden og ikke klarte å sitte stille. Det var mer det som ble sett på som ADHD.

- Du var flink på skolen og lot deg distrahere. Var det på grunn av at du ikke fikk nok utfordringer og kjedet deg?

- Ja, hvis det er ting jeg synes er uinteressant eller kjedelig, så driter jeg i det. Men hvis det er ting jeg synes er interessant, så dukker jeg ned i det med hud og hår. Det har egentlig fulgt meg hele livet. Og det kan gå veldig fort over. Sånn «ok, det var ikke så spennende likevel», og så er jeg ferdig med det.

Psykologen sa til ham at han like godt, først som sist, kunne gå til utredning. For å få bekreftet at han hadde ADHD.
- Jeg tok den, og det stemte selvfølgelig, minnes Follestad.

- Hva fortalte utredningen deg?

- Det er jo mange tester. Det den ga meg, er at jeg alltid har tenkt på hvorfor jeg er litt annerledes enn alle andre, hvorfor tenker jeg og gjør ting annerledes. Det var ålreit å få vite at det er derfor, svarer Erik Follestad.

Det er snart fire år siden han, i komiker Morten Ramms podkast «Må på behandling», fortalte om ADHD-diagnosen. Hvis han hadde fått stilt diagnosen i dag, ville han ikke han sagt det til noen.

- Fordi jeg synes det ble litt sånn trendy å ha det. Det irriterer meg litt at folk bruker det som en slags unnskyldning hvis de har gjort noe dumt, og til å fremheve seg selv ved å ha det. Det er ikke slik at jeg liksom mener at jeg fikk det da jeg var syv år og har hatt det hele livet. Men nå har det har vært en voldsom bølge. Det er jo for så vidt bra at det snakkes om. Det kan være ganske vanskelig å leve med innimellom. Men det må ikke bli trendy, sier Erik Follestad.
Han forteller at han også søker opp emneknaggen ADHD i sosiale medier. Da «tikker» han av på alle boksene bak «fakta» om hvordan et liv med ADHD arter seg. Ja, han har gjort alle de tingene, men det har også mange av vennene hans gjort – og de har ikke ADHD.

Under Follestads trendy caps, i Follestads hode, er det ofte kaotisk. Der kan det surre og gå i 400 kilometer i timen. Det siste halvannet året har det vært for halv tank, vedgår han. Kalenderen er blitt for tettpakket, oppdragene i overkant mange. På den annen side, hevder han at «reservetanken» hans er ganske stor.

Han har aldri gått på medisiner.

- Hvorfor ikke?

‍- Det er egentlig bare sånn at jeg i senere tid har snakket med andre folk som har gått på det, som har sagt at de blir litt flat av det. Og av hensyn til jobben min, vil jeg ikke bli flat. Men for hverdagens del, kan det godt hende at jeg hadde godt av det.

- På hvilken måte?

‍- Man blir jo litt flinkere til å huske på ting og gjøre de tingene man skal. Blir litt mer strukturert. Har jeg hørt. Ja, for det vet jeg ikke. Har egentlig bare tenkt at livet mitt er ganske kaotisk. Det er jo jævlig slitsomt til tider. Men jeg har lært meg å leve med det og få det til å fungere på en eller annen måte. Blitt flinkere på å ta valg, slik er bedre rustet for det, svarer han.

Erik sier at han har lyst til å prøve ut medisiner, men foreløpig har latt være fordi det finnes så mange forskjellige typer.
- En kompis av meg som har ADHD har prøvd flere forskjellige medisiner, fordi han nærmest ble helt ødelagt av noen av dem. Og så endte han på en som heter; nå husker ikke navnet på den. Den må skrives ut av en psykiater. Det er en tung prosess å skulle gå gjennom alle de greiene der også, tilføyer han.

Familiestudier og spesielt studier av tvillinger utført før 2018, viste tydelig at risikoen for å få ADHD delvis skyldes genetiske faktorer. Metodene for å finne genetiske markører for komplekse tilstander som ADHD var derimot tidligere lite utviklet og tilgangen til store pasientmaterialer var begrenset. 2018-studien førte til en radikal endring med hensyn til dette. Jan Haavik kaller den en «gamechanger».

- Noen genetiske varianter påvist i denne studien viser en sikker sammenheng med økt risiko for ADHD. ADHD er delvis genetisk betinget, men denne komponenten kan ikke forebygges. Vi er imidlertid likevel helt i startfasen når det gjelder å forstå genetikken knyttet til ADHD, sier han.

Haavik nevner også ulike «miljøfaktorer» som kan gi økt risiko for ADHD senere i livet.
Slike miljøfaktorer kan virke allerede i fosterlivet. De fysiske som starter før man blir født, for tidlig fødsel og fødselskomplikasjoner med oksygenmangel (asfyksi) er kjente risikofaktorer for ADHD.

- God svangerskapsomsorg og fødselshjelp er derfor viktig både for mor og barns helse. Norge ligger godt an her. Holdningene til svangerskapsomsorgen er stort sett preget av tillit og faglighet. Det er viktig å forebygge ADHD, men det er minst like viktig å legge til rette for å begrense negative konsekvenser av en slik tilstand.
Tiltak for god hjernehelse og generell helse er derfor viktig, ikke minst for denne gruppen. ADHD er en sammensatt tilstand. Den skyldes flere ting og forebygging må gjøres på flere fronter. Jeg tror at god hjernehelse er bra for alle mennesker, både de med og uten ADHD, sier professor Jan Haavik.

- God søvnhygiene er viktig for alle. Uten, kan de som har ADHD få forsterket sine symptomer, sier Haavik.

I stikkords form: Søvn, kosthold, fysisk aktivitet, godt læringsmiljø på skolen og i arbeidsliv. Generelt godt psykososialt miljø synes å være viktig.

- Alle mennesker kan med mye stress og lite søvn oppleve kortvarige ADHD-symptomer. Man blir mer impulsiv og ukonsentrert. Det er også overhyppighet av søvnvansker hos mennesker med ADHD, både blant unge og voksne. God søvnhygiene er derfor viktig for alle. Uten, kan de som har ADHD få forsterket sine symptomer, sier Haavik.

Han sier det er uklart hvorvidt et spesielt kosthold kan virke utløsende for ADHD. Det er få holdepunkter i Norge og den vestlige verden for at det er det. Det har å gjøre med at kostholdet vårt for de fleste synes å være trygt, og at det generelt er vanskelig å studere kosthold hos mennesker fordi «vi spiser så mye rart». Han understreker at kosthold er viktig, men at det i den enorme mengden av publiseringer av råd og tips, ikke minst i massemedia, ofte refereres til dårlige studier.

- I forbindelse med et stort EU-prosjekt har vi studert sammenhengen mellom kosthold og ADHD i ulike land og i ulike aldersgrupper. Til og med hvordan kostholdet hos gravide påvirker risikoen for ADHD hos barna ved åtte års alder.

- En studie tyder på at høyt sukkerinntak under graviditeten kan gi en liten økt risiko for ADHD. En annen studie viste at inntak av økologisk mat ikke hadde noen positiv eller negativ effekt.

Men store mengder raske karbohydrater synes å være usunt både for hjernen og resten av kroppen. Det er overhyppighet av overvekt hos personer med ADHD, som typisk har «et mer usunt kosthold» enn resten av befolkningen.
- Det har kanskje sammenheng med at de er impulsive og har vanskeligere for å planlegge. ADHD påvirker muligens også behandlingen av diabetes og kardiovaskulær sykdom (hjerte- og karsykdom), fordi de med ADHD kan være mindre flinke til å følge opp, påpeker Jan Haavik. Dette vil bli studert i et annet pågående EU-prosjekt.

- Kosthold. Er du flink eller dårlig?

- Ganske dårlig. For meg handler det om rutiner. Alt jeg gjør er egentlig ekstremt. Jeg er veldig dårlig til å trene. Det har jeg vært helt siden jeg la opp (som ishockeyspiller) for åtte år siden. Når det gjelder kosthold, har jeg rutiner. Vi får levert middag hjemme på døra tre dager i uka. Men så er jeg i snitt på farten tre dager i uka. Da blir det gjerne (som ekspertkommentator) pizza før kamp på Hamar, McDonald’s etter. Så er jeg dårlig til å beregne tid. Jeg kan bruke en time i dusjen, og så «åh faen, jeg har ikke spist frokost» - og hive i meg tre boller og en kaffe på vei til jobb, svarer Erik.

- Det er litt krevende, ja. Men i samråd med samboeren min, forsøker jeg å få på plass flest mulige rutiner i hverdagen, slik at jeg får et «decent» (akseptabelt) kosthold i alle fall. Med tanke på trening, gir det meg null når jeg ikke har noe å trene til. Om det nødvendigvis har å gjøre med ADHD, vet jeg ikke. Jeg er aktiv ved å gå litt på ski om vinteren og sånn, men … kroppen min har jo ikke forfalt slik man ser hos andre tidligere idrettsutøvere, selv om jeg ikke har trent på åtte år, spiser mye dritmat og lever ganske usunt. Og sover dårlig.

- Det er ikke noe som pusher meg, jeg har ingen mål, det er ingen tester, ingen konkurranser å se frem mot.

‍- Du kunne vel ha satt deg noen mål?

‍- Jo, men «Birken» holder ikke. Det blir for kjedelig. Hvis det skulle vært noe, er det noe à la å fullføre «Norseman». Da har du ett år å trene for det. Men jeg føler at det er for sent å bli med på noen form for idrett.

Erik Follestad vedgår imidlertid at han savner «livsstilen» ishockeyen. Han var lettere til sinns og hadde «bedre mental helse» med lagspillet på isen. Han klarer ikke helt tydelig å definere hva det var, utover «et fristed» der han fikk utløp for sine følelser og det ikke – for en med «a troubled mind» - var noen vits å tenke på noe annet.

- Det var lette forutsetninger og enkle ting å forholde seg til. Det var det jeg holdt på med, sier han.

Han er innvilget «fritak i fredstid» fra militæret. Han er i hvert fall ikke blitt innkalt. Men han mener han kunne hatt godt av å være i uniform, med klare militære ordre og oppgaver – sånn «smack, smack, dette skal jeg gjøre», slik det er i idretten.

- Du får beskjed om hvor du skal og når du skal møte opp, og hva du skal ha på deg, og hva du skal pakke. Og så gjør du de oppgavene du får beskjed om. I tillegg til at jeg har en dragning mot det litt ekstreme. Hvis jeg ikke hadde vært idrettsutøver, tipper jeg at jeg ville ha vært yrkessoldat.
Erik Follestads far var i militæret i mange år, stasjonert i Bardufoss, der Erik er født. Han beskriver opphavet som supernøye; han tar veloverveide valg, det er aldri noe tull med ham. Moren har kanskje «mer dragning dit», mot en ADHD-diagnose, men hun er «langt fra å være en løs kanon». Hans to søstre ligner i så måte heller ikke på Erik, som ikke kjenner til tilfeller av ADHD-diagnoser i øvrig familie.

- Sønnen min på tre er jo et fyrverkeri. Han har en energi som ikke ligner noen ting. Men samtidig aldri sur, bare blid. Så jeg aner ikke. Det kan jo hende. Men da fanger man det kanskje opp litt tidligere, sier han med tanke på Jens, sine egne symptomer og utredning.

Han sier også at han etter hvert, på et vis, har klart å organisere alt rotet sitt. Det i hodet og alt som har hatt lett for å bli til surr i det praktiske liv..

- Men det har tatt ganske lang tid. Det er først nå jeg på en måte er på plass. Det handler kanskje mest om at jeg er happy med tingenes tilstand nå. Jeg har ganske lange kontrakter, så den usikkerheten som veldig mange andre i denne bransjen har, den har jo ikke jeg. Det gir meg en slags ro.

- Det er ikke det at jeg uroer meg så veldig mye. Men – men jeg har begynt å uroe meg litt de siste årene. Det dreier seg mest om at jeg har fått barn og at jeg ikke bare har meg selv å ta vare på. Jeg er veldig opptatt av forutsigbarhet, og av å være steder jeg trives. Jeg er helt ferdig med å være steder jeg ikke trives.

ADHD Norges digitale magasin.

Støtt vårt arbeid ved å bli medlem.

‍- Hvilke steder er det?

- I kanaler eller produksjoner jeg ikke vil være.
Erik innrømmer at TV-karrieren fikk en slags flying start ved at han spilte for Vålerengas ishockeylag da TV 2 for drøyt 10 år siden presenterte sporten for et bredt TV-publikum i form av reality-suksessen «Iskrigerne». Han er imidlertid ikke med på det «noen» mener, nemlig at han skled inn i den på et bananskall.

- Jeg var heldig som var en del av det. Men etter det har jeg både vært smart og flink. Jeg tok sjansen da jeg fikk den. Det er egentlig det som er saken, tror jeg. I denne bransjen får jeg utløp for mine talenter, som kanskje kan knyttes til min ADHD-diagnose. Jeg har kastet meg ut i ting, og det tror jeg har mye med ADHD-en å gjøre, at man sier ja, og tenker etterpå.

- Jeg har gjort de halsbrekkende tingene, som jeg ikke tror folk uten ADHD ville ha gjort.

- Jeg tar poenget til professoren (Jan Haavik). Det er liksom lett å peke på ADHD som noe negativt. Men alle har sine kvaliteter og egenskaper. Det er bare om å gjøre å utnytte dem. Har du ADHD, har du også egenskaper som vil komme deg til nytte på en positiv måte, mener Erik.

- Haavik sier at det kan følge andre tilstander med ADHD-diagnosen, særlig hos kvinner, med økt risiko for angst og depresjoner. Har du det, eller kan du ha det?

- For meg er «angst» litt sånn: Hva er det, liksom? Jeg liker ikke ordet angst. Det er også en slags unnskyldning og trend-greie. Jeg har vært veldig opptatt av at de som faktisk er psykisk syke og trenger hjelp, de må man ta på alvor, svarer han.
Han påpeker at det er noe han lar komme til uttrykk i sin podkast «Hvordan har du det, mann?»

- «Alle» har angst om dagen. Ordets betydning blir vasket ut. For egen del har jeg, og har alltid hatt, det jeg kaller mørke perioder. Det er perioder der jeg føler meg kvalt. Jeg føler at jeg ikke klarer å gjøre ting godt nok, og ikke er tilfreds med hvordan jeg lever livet mitt.

- Om det er angst, vet jeg ikke. Men jeg kan nok lefle litt med depresjon. Jeg har som sagt kjent mer på det etter at jeg fikk barn. Jeg er redd for barna mine; min fremtid og deres fremtid. Hvordan skal jeg ta vare på dem, når jeg ikke helt klarer å ta vare på meg selv? Men så går det jo likevel. Det er slike ting jeg sliter med å sette fingeren på. Hva er det jeg føler på nå? Hvorfor er det sånn? Hvordan kan jeg løse det? Fordi det går så fort opp i hodet mitt. Jeg klarer ikke å roe ned, og det går utover søvn og hvile.

- Søvn er et stikkord. Det er overhyppighet av søvnvansker hos mennesker med ADHD. Uten god søvnhygiene, kan de som har ADHD få forsterket sine symptomer. Da er det dumt å sove dårlig.

- Jeg har hatt søvnproblemer tidligere. Det er et paradoks at jeg, hvis jeg «har» 15 minutter mens jeg venter på noe, kan sove i 15 minutter. Da kan jeg sovne sånn! Men om kvelden, når jeg skal legge meg, da orker jeg ikke ligge å se i taket. Så da kikker jeg kanskje på TV, som selvfølgelig ikke hjelper. Men hvis jeg ikke gjør det, ligger jeg bare og tenker. Og så plutselig er klokka tre, og jeg skal opp klokka halv sju.

Her kan du høre ADHD Norges podkast om søvn:

‍

- «Speed’n» og «overloaden» i hodet ditt. Er rus en måte å døyve den på?

- Jeg har ingen problemer med å forstå at folk blir alkoholikere og narkomane. Rus er en «quick fix» for alle. Alkohol og rus er en bra og enkel måte å skru av hodet på. Jeg er veldig bevisst på at jeg fort kan bli avhengig av ting. For min del er det «enten eller». Det er jævlig deilig å ta to øl, for da senker jeg skuldrene lite grann. Jeg får en slags ro, og da kan to øl bli til 15 øl.

- Betyr det at du ikke tar to øl?

- Jeg har perioder hvor jeg ikke tar noen ting. Som nå, når jeg har mye på agendaen og er sånn semi-sliten. Da dropper jeg alt. Men jeg synes det er gøy og digg også. Jeg har ikke helt løst det. Det roer seg litt i hodet etter to øl. Så tenker jeg at det var jo veldig ålreit, og tar noen flere – for da blir det enda bedre. Jeg har liksom aldri klart å lande på en gyllen middelvei, forklarer Erik.

På spørsmål om han som TV-personlighet og podkastvert – kjendis og påvirker – føler et ansvar for å informere offentligheten om diagnosen, svarer han innledningsvis nei.

- Egentlig ikke. Men jeg er litt opptatt av unge gutter. Da jeg selv var ung og lurte på hvorfor jeg tok de valgene jeg gjorde, eller hvorfor jeg var litt annerledes enn de andre, hadde det vært kult hvis en mann jeg så opp til kunne ha fortalt meg at han kjente på de samme tingene. Det tror jeg ville ha vært til hjelp. Samtidig, som jeg sa tidligere, skal det ikke være en hvilepute eller en unnskyldning. Man må heller finne ut av hva som er viktig, og finne ut av hvordan man kan løse det og leve med det best mulig, sier Erik.

- Det er ikke bare nedsider ved diagnosen. Det er oppsider også. Du har noen fordeler sammenlignet med de som ikke har den. Derfor vil jeg at man dyrker disse, istedenfor bare å snakke om hvor kjipt det er.
Jeg mener selv at jeg er en ganske god menneskekjenner. Det dreiser seg mye om sosiale ting. Jeg «skjønner» situasjoner veldig fort, og fortere enn andre hvordan jeg skal løse dem. Om det er fordi at jeg har ADHD, vet jeg ikke. Men jeg lest og sett at det kan ha med det å gjøre, sier han.
Han mener at valgene han tar er veloverveide, selv om de er raskt foretatt.

- Fordi jeg leser situasjonene og oppfatter situasjonene veldig kjapt. Der andre må tenke veldig mye, har jeg satt sammen «puslespillet» fort.

Er det slik at man kan bli kvitt ADHD med alderen, at man kan «vokse av seg» diagnosen?

Professor Jan Haavik svarer etter å ha blitt stilt dette spørsmålet: - Er det tilfelle at det er mer krevende å stille ADHD-diagnose hos eldre personer enn hos barn og unge, og er ADHD noe man vokser av seg?

- Kognitivt svikt kan gi symptomer som minner om ADHD. Tilgang til informasjon fra barndommen er dårligere og farget av mange års levd liv hos eldre. Diagnosekriteriene er dessuten opprinnelig utviklet for barn.

- Noen vokser av seg ADHD. Det er mulig at strategier for selvregulering blir mer effektive med økt alder og livserfaring. Dette vet jeg ikke, men det er kanskje noe vi bør undersøke, sier Jan Haavik.

- Med din erfaring, Erik, du som har hatt diagnosen en stund, er ADHD noe du kan vokse av deg?

- Nei, jeg tror aldri jeg kan vokse det av meg. Jeg er blitt flinkere til å håndtere det. I hvert fall deler av det. Det er som med alt annet i livet. Ved å gå på noen smeller, blir man klokere og smartere. Hvis man er happy med tingenes tilstand, er livet veldig mye lettere å leve, enn hvis man kjenner at nå har jeg det ikke helt bra. Det – ikke å ha det så bra – forverres med ADHD.

- Er man i balanse, er det ikke så galt. Men jeg tror aldri jeg blir ferdig med det. Det klarer jeg ikke å se for meg, egentlig.

‍