«Sleggemannen» Erling sonet fengselsdom på 16 år da han fikk diagnosen.
- Den bryr meg ingenting. ADHD er normalen.
Problemet er at vi har et samfunn som er feil.
«Sleggemannen» Erling sonet fengselsdom på 16 år da han fikk diagnosen.
- Den bryr meg ingenting. ADHD er normalen.
Problemet er at vi har et samfunn som er feil.
Erling Havnå ble utredet og fikk diagnosen ADHD mens han sonet sin veldig lange fengselsstraff. Han kunne helt sikkert gjerne ha snakket mye om det, hvis det ikke var for alt det andre han har på hjertet.
- Terningkast seks!
Erling Havnå er ikke i tvil. Han nøler ikke ett sekund på spørsmål om hvordan han har det. Livet hans er tipp topp, selv om han «lever på minimumseksistens». Terningkast seks, altså. Han slipper imidlertid ikke unna med et overflatisk terningkast som beskrivelse av tilværelsen. Til det er bagasjen hans fra et 67 år langt liv altfor spektakulær.
Ja ha, tenker du kanskje, hvis du tilhører generasjon Z (født 1997-2012) – eller millenniumsgenerasjonen (1981-1996) for den saks skyld. Erling Havnå? Det er et eller annet med Havnå – «Team Havnaa»?
Det stemmer. Tobias Santelmann, han fra TV-serien «Exit», spiller Erling Havnå i kinofilmen som hadde premiere rett før nyttår. «Team Havnaa» (skiftet fra å til aa har sin forklaring, men vi dropper den her) handler om proffbokseren Magne Havnå og hans seks år eldre bror Erling. Det er en sann historie, den er fra virkeligheten. Erling var trener for Magne da han ble verdensmester i cruiservekt i den profesjonelle organisasjonen WBO i Danmark i 1990.
Et umake par. Yin og Yang.
Erling – som vokste opp og bodde på Tveita, Haugerud og Grønland i Oslo før han som 23-åring flyttet til Sørlandet - beskriver forholdet mellom brødrene: Magne hadde det strøkent på rommet sitt, brettekanter på alt, mens det inne hos Erling var totalt kaos. Hvis Magne hadde blitt mistenkt for økonomisk lurendreieri, ville det eventuelt ha blitt avslørt med en gang, fordi han holdt sirlig orden. I Erlings rot ville det ha vært umulig å finne noe som helst.
Kai Robin Havnaa (36), tidligere proffbokser og deltager i siste sesong av NRKs «Mesternes Mester», er Magnes sønn. Onkel Erling har vært trener for ham også.
I 2004 døde Magne i en båtulykke.
En drøy måned senere var Erling Havnå med i laget av ranere som tok seg inn i Norsk Kontantservice (NOKAS) sine lokaler i Stavanger. Det er kalt «NOKAS-ranet». Det ble senere laget en film om det (2010). Det ble skrevet en bok (2010). Det var en episode i TV 2-serien «Da Norge sto stille» (2019, der Erling deltok).
Ransutbyttet var 57 millioner kroner. Ranerne – et fotballag i antall – var tungt bevæpnet. En politimann – Arne Sigve Klungland - ble skutt og drept. Erling Havnå var «bevæpnet» med slegge, som skulle bane vei gjennom en glassrute. «Sleggemannen» (Erling) slo og slo. Her slo planleggingen delvis feil. Glasset tålte mer enn anslått.
Erling Havnå ble dømt til 16 år i fengsel. Han sonet drøyt 11, brorparten i såkalt lukket fengsel. Han har vært en fri mann siden han i 2015 ble prøveløslatt fra lavsikkerhetsfengselet for menn på Bastøy i Oslofjorden.
- Stemmer det at du helst ikke ville bli løslatt?
- Ja, litt. Jeg utsatte det noen måneder. Det var egentlig en demonstrasjon, svarer han.
Han forklarer at han ville demonstrere mot at et par av de andre ranerne slapp ut før ham, selv om de var dømt til forvaringsstraff. Han sier også at innsatte som ham etter hvert «vanligvis» får anledning til å sone straffen på hybelhus eller hjemme. Erling Havnå hevder at han «fikk ingen av tingene» fordi han ble ansett for å være «så farlig».
- Trivdes du i fengsel?
- Det er samme sak som å være ute. Jeg har jo terningkast seks i livet mitt. Du må se på hva du har, og så må du pleie det. Noen har yacht, noen har robåt. Jeg har robåt, og hvor mange i verden har det? Det er ikke mange. Jeg har friske unger. Du må se på alt som er bra. Det har vært litt lettere for meg som er født i 1957. I forhold til mat, for eksempel. Hvor ofte fikk vi kjøttpålegg på 1960-tallet?
- Da jeg satt inne: Ikke en regning, jeg måtte ikke måke snø. Maten ble servert. Du kan bare koble av hjernen. Sammenlignet med kravene ute i samfunnet, stilles ingen krav til en 48-åring (Erlings alder da han ble satt inn) i fengsel. Først står du og klorer og banker på en murvegg. Så blir du sliten og lener deg mot den, og så synes du den er fascinerende – og så begynner du å like den. Så elsker du den og lenker deg fast i den, fordi du ikke vil ut.
- Du ble diagnostisert med ADHD i fengselet. Ba du om å bli utredet?
- Det husker jeg ikke. Jeg tror det var noen som foreslo det. Sånn «du må ha det.». Jeg gjorde det (ble utredet) på Bastøy mot slutten av soningen. Jeg ville ikke ha det tidligere under soningen (i lukket fengsel), for da er du et sted du ikke trenger det, fordi rammene er så klare.
- På Bastøy er det mye mer åpent. Det kan ikke sammenlignes med fengsel, sier han.
Kriminalomsorgens definisjon «lukket fengsel»: Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (også betegnet som lukket fengsel) har mur eller høyt gjerde rundt fengselsområdet, og alle dører er i hovedsak låst. Når de innsatte ikke er i arbeid, på skole eller deltar i fritidsaktiviteter under kontroll av fengselsbetjentene, er de innelåst på sine celler.
Erling mener at diagnosen ikke betyr noe for ham.
- Den bryr meg ingenting, sier han.
- ADHD er normalen. Problemet er at vi har et samfunn som er feil. Hvis du tar de 50.000 siste årene. Hvor ofte har gutta sittet på skolebenken fem timer hver dag? Det har jo aldri skjedd før. Å høre på tanta foran ved kateteret, det er til å bli sprø av.
- Vi skal jo klatre i trær. Det er det vi er skapt for.
- Nå sier du at du ikke klarte å sitte rolig på skolen?
Kroppen min var der, men hodet var andre steder
- Nei, jeg var kanskje rolig, men jeg var aldri til stede. Hodet mitt var alltid på ferie. Jeg hadde kjempeplaner. Kroppen min var der, men hodet var andre steder – i idretten og skauen. Jeg la masse planer for hva jeg skulle gjøre etter skolen.
Fra en tidligere URO-sak om «verstingen» Kenneth Fauske:
Ferske tall, fra juli 2023, viser at det nå er totalt 2988 innsatte i norske fengsler. (Kjønnsfordelingen er svært skjev, bare 5,7 prosent av de innsatte i dag er kvinner. Men forekomsten av psykiske diagnoser er langt høyere blant kvinnene). Påfallende mange av de innsatte har ADHD. I en større norsk undersøkelse («Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte») anslås det at 18 prosent av de innsatte har ADHD. Tallet er basert på hva de innsatte selv rapporterer, og forekomsten betegnes som «et estimat». Undersøkelser i andre land kan tyde på at tallet er enda høyere. Forekomsten av ADHD blant rusmisbrukere kan f.eks. være 30-40 prosent. Hos nyinnsatte kvinner i norske fengsler ble andelen med ADHD-diagnose nesten doblet fra 2010 til 2019.
Uansett: Tallene er høye. Fagfolk påpeker at det ikke er en direkte sammenheng mellom ADHD og kriminalitet, men en stor sårbarhet. Det synes også å være enighet om at mange innsatte har sammensatte psykiske vansker og at ADHD er en underdiagnostisert tilstand i norske fengsler.
- Ble du behandlet som om du var en urokråke?
- Nei, bare tilbakestående. Lærerne trodde jeg var hjerneskadet, fordi jeg drømte.
Vi skal komme tilbake til «tilbakestående».
Før Magnes suksess i ringen, var Erling i mange år sentral – meget sentral, skal sies – i norsk og internasjonal kickboksing. Han ble blant annet europamester i 1980, han var president i Norges Kickboksingforbund, han var ringdommer i over tusen kamper. Blant andre i et stevne samme sted som der han blir intervjuet av URO nå, Vulkan ved Akerselva i Oslo.
Før vi går videre, er det fristende å smette inn at møtestedet er mer eller mindre tilfeldig valgt. Han er kommet til Oslo fra sitt krypinn («hytta») i Arendal. I en liten kassebil lånt av en kompis har han trosset utrivelige kjøreforhold for samme kveld å ta del i et «Byggemøte», som er en kameratgjengs dekknavn for «Fredagspils». Mange håndverkere, Erling har svennebrev som rørlegger.
Han har «hauger av kamerater, i mange byer». En av «Byggemøte-kameratene» så han månelandingen sammen med i 1969, på en campingplass utenfor Risør. Han var den første som skrev til Erling etter at han «ble satt inn».
Han er booket inn på hotellet Scandic Vulkan. Navnet kler røslige og tynnkledde Erling Havnå. Han er i bevegelse så å si konstant. Om ikke fysisk og kroppslig, så verbalt. Det er nær umulig å forutsi i hvilken retning det ene og det andre vil ta.
Det var flere kamper i Vulkanhallen 7. mars 2004. Mette Solli ble profesjonell verdensmester etter å ha slått franske Roxane Laszak. Stevnet ble sendt direkte på NRK TV. Det var en måned før NOKAS-ranet.
Erling husker ikke det. Han var ringdommer i et utall tittelkamper. Men han husker at han – helgen før ranet mandag - var i ringen som kampleder under Norgesmesterskapet.
- Husker du om du var nervøs?
- Nei, jeg har vært så mye nervøs i mitt liv. Jeg var mer nervøs da Magne bokset, enn da jeg var med på NOKAS-ranet. Men når du går gjennom et eller annet, må du si farvel til noe. Jeg tenkte at jeg i verste fall ville få seks-syv-åtte år – seks år (i fengsel). Det var slik jeg tenkte, «worst case», svarer han.
- Du tenkte det rett i forkant?
- Ja, for hva er maksstraffen for ran? Det er vel 10 år, hvis det er «organisert» kan du legge på mer. Men det var jo ikke en organisert gruppe. Organisert ran, er noe annet. Når jeg ikke vet navnet på de andre …
- Du gjorde ikke det, altså?
- Nei, jeg kunne bare et par stykker. Så hvordan kan det være organisert? Hvis det hadde vært en MC-klubb eller albanere, som hadde hatt et forbund sammen, det er det som er …
Terningkast seks i 2025. Men hvordan var balansen i livet hans den gang? Han svarer at det var ganske dårlig. På hvilken måte? Han svarer at han ikke helt fant ut av det.
Han ble skilt.
- Det var i og for seg noen år før. Men jeg fikk liksom ikke til noe. Så jeg sa, «nå må noe skje». Jeg ville ikke bli han fylliken som står der og prøver å sjekke opp unge damer. La meg slippe det. Sånn sett slapp jeg det, sier han – og så ler han igjen.
Han er selvironisk, buldrende humørfylt.
Jeg har et alkohol- og rusproblem.
- Ruset du deg, drakk du?
- Drakk mye. Jeg er tørst ennå, jeg altså. Jeg har et alkohol- og rusproblem. Jeg sa det da jeg kom inn (i fengsel). Det var ingen som trodde meg, fordi jeg trente hver dag.
- Jeg legger meg full hver kveld nå, stort sett.
- Hvorfor det?
- Fordi jeg kjeder meg. Presten i Froland fengsel, han er en kompis, det var ikke i fengselet han spurte meg: «Hvorfor kjeder du deg så fælt, Erling?». Jeg vil bare ha det litt mer gøy. Jeg lager vin hjemme i kjelleren, det koster ingenting. Du skal få en av meg. «Slegge-vin», svarer han.
Det er med andre ord ikke slik at han virkelig kjeder seg. Senere understreker han faktisk at han aldri har gjort det. Det er, som sagt, slik at han innimellom ikke føler at han har det så gøy som han gjerne vil ha det.
Han holder ellers ord når det gjelder vinen. Før vi noe senere tar turen opp til Fighter Kickboxing sine lokaler på Bjølsen for å møte klubbens primus motor og landslagstrener med mye mer, Daimi Akin – de to har kjent hverandre i en mannsalder - henter han frem fra bak setene i kassebilen to plastflasker med «Slegge-vin Havnå-style». Innholdsdeklarasjonen bekrefter vinmakerens personlighet, kan man vel si:
«Inneholder mange hardtslående ingredienser. Den er nærmest «kriminell» god og kan også drikkes i «frie», ukorrekte og litt obskure miljøer. Advarsel: Ved inntak av flere glass kan man rett og slett kunne ane en liten hang etter organisert og tungt «anleggsarbeid» med slegge. NB. Hold «anleggsarbeidet» innenfor gjeldende lovverk, eller så kan du risikere å måtte tilbringe store deler av ditt liv forvart i «Statens betong-kuvøse!»
Erling Havnå bor i et lite hus i «en liten grønn lunge» utenfor Arendal. Det tar ham 30 minutter å gå til sentrum. Til Harebakken kjøpesenter: 10 minutter. I løpet av de seks årene han har bodd i det, har han knapt sluppet noen over dørstokken. Det er for trangt til å invitere gjester.
Han leier huset av sønnen, som eier det. Alderspensjonisten Erling kan stor sett ikke eie noe som helst. Ikke penger, ikke eiendom. Etter «Norgeshistoriens største ran» er han dømt til å leve med en gjeld du knapt kan forestille deg. For noen år siden mottok han en «renteregning» på drøyt 13 millioner, forteller han.
På spørsmål om det er store forskjeller på livet han levde «da», sammenlignet med livet «nå», svarer han «det er klart», da hadde han små barn. Da han ble arrestert var datteren Nicoline 15, sønnen Gaute 10.
- Nå er de voksne som greier seg veldig godt. Sånn sett kan du si at jeg har hatt flaks. Jeg kan faktisk dø uten å tenke på at det skal gå dårlig med dem, sier han.
Datteren er ansatt i NAV og utdannet fengselsbetjent «i Stavanger!» (Erling sonet brorparten av dommen der). Sønnen jobber i brann- og redningsetaten.
- De får selvfølgelig ingen arv. De kan arve gjeld på 60 millioner, men jeg går ut fra at de ikke vil det. Kai Robin spurte Gaute da de trente sammen, Gaute er også veldig atletisk, om han ville arve håret mitt, eller gjelda.
- Han svarte gjelda, he he. Da er du fin håret, sier Erling og stryker hånden gjennom egen manke.
Han gir uttrykk for at han setter pris på at avkommene etter alt å dømme har arvet hans type humor, og sier at han uten sin sans for humor «ikke ville overlevd galskapen» i fengsel.
Han forteller at begge barna i sin tid hadde russekort med lik ordlyd: «Det er vår. Slipp fangene fri, men la min far bli.» Med stor innlevelse (nå ja, alt han sier og gjør skjer med enormt engasjement) legger han ut om barnas og nevøen Kai Robins og niesen Tonjes familier og barn. Erling har tre barnebarn. Inntil nylig hadde han – «frem og tilbake, opp og ned» - en kjæreste. Han tar frem mobiltelefonen og viser frem bilder av henne og de to sammen.
- Nydelig dame, ingen ting å utsette på henne. Fantastisk jente, slår han fast.
Ifølge Erling ble det slutt fordi de er på forskjellige steder i verden og livet, og litt på grunn av hans livsstil. Nå «tenkte» han at han vil være singel resten av livet. Det er en plan. Så er han – «herregud» - ikke helt sikker likevel.
Uoppfordret sier han at «selvfølgelig har det vært krevende». Slik er det i og for seg med bortimot alt han forteller. Han utbasunerer det uten føringer. Men det han nå kommer til å si, er såpass intimt og personlig at det er greit å påpeke.
- Jeg har jo hatt prostatakreft i mange år.
- Du har hatt det?
- Ja ja, og så måtte jeg fjerne det nå i november. Det som er så moro når du fjerner prostata, er at du kommer ut hundre prosent impotent.
- Ja …
- Så kommer det seg altså, jeg er ikke det nå. Men du har noen måneder der som du virkelig strever, og jeg er ikke tilbake. Det skal bli bra og det er metoder man kan gjennomføre. Jeg er ikke fullt så «spontan» lenger. Men jeg prøver å trøste meg med «okei, hvor fort løper jeg sammenlignet med før». Jeg føler jeg kan gå ved siden av meg sjøl når jeg løper. Det går så seint at det er fascinerende.
- Drit i meg, da.
Erling avbryter seg sjøl, men fortsetter umiddelbart der han slapp. Han ramser opp en rekke tall- og tidseksempler der økt alder svekker prestasjon. For så igjen mal apropos nevne at han har byttet sin ene hofte mot en kunstig (han syntes operasjonen var «faen så gøy, det var tidenes tivoli!»), og at den andre står for tur. Han har en dårlig skulder også.
- Du blir dårligere og dårligere, og sånn er det med alt. Synet ditt, du bare ramler fra hverandre.
Det er fristende å påstå at hele Erling Havnå i det store og hele er et paradoks.
Med tanke på hans hang til rus, er det i alle fall et paradoks at han er opptatt av kropp, trening, søvn og kosthold (og geopolitikk; han uttrykker fascinasjon for Kina). I fengsel var det som sagt slik at «ingen» riktig kunne tro at han var avhengig av rus. Han trente jo hele tiden, han sto bak tidsskriftet «Fengselsnytt», han var i full vigør. 10 til 20 år senere er han – med et lite fratrekk for det over nevnte – fortsatt det.
Søvn- og døgnrytme: Han står opp klokka 05.00 og legger seg ved 22.00-tida.
Trening: Stort sett styrke tre ganger i uka, rett etter at han har stått opp (kvelden før har han holdt litt igjen på alkoholen for ikke å være «svimmel» i treningsstudioet).
«Tung dag»: Markløft og knebøy. Brystet: Cirka tre-fire-fem repetisjoner, kanskje 15 sett (10-15 sekunder pause). Høyt tempo.
- Beinpress klarer jeg bare tre sett av med høyt tempo.
- Er du opptatt av egen kropp og utseende?
- Nei …
- Trening er du opptatt av?
- Ja, du har helsa å passe på, og kostholdet, ikke sant. En bivirkning av trening og bra kosthold kan være at du ser litt bedre ut. Men det er bare bivirkningen. Det er ikke det som er motivasjonen min i det hele tatt. Jeg prøver å være opptatt av kosthold, fordi jeg er så dårlig på et par andre ting.
- Hadde jeg tatt bort drikkingen, ville jeg kanskje rukket enda mer.
Litt senere skal han si «livsstilsendring», og at hvis han setter seg ned foran PC-en, kan han sitte døgnet rundt og lage ting.
- Hva da?
- Kurs, planlegger, tenker. Skape noe. Det kan være noe så enkelt som å lage premier til et stevne.
Kosthold: Han prøver stort sett å spise to ganger om dagen, etter klokka 12.00 og rundt 20.00-tida. 16 timer faste hver dag (20.00 til 12.00 neste dag). Ikke så mye karbohydrater. Mye egg og bacon. Koteletter («veldig bra»): Stekes i 10 min, kokes i to-tre timer («da kan du bare kaste biffen altså, den (koteletten) er så god»).
Her sporer vi litt av igjen. Erling forteller om et par av sine medsammensvorne fra NOKAS-ranet. Den ene med en misunnelsesverdig treningsdisiplin og sixpack, den andre «med ordnede forhold og gode familieverdier»: Rammer og det trygge.
- Tilbake til livsstilen din, med asketiske 16 timer faste og så videre. Hva tenker du om alderdommen, hvor gammel skal du bli?
- Så lenge jeg skal være her, vil jeg helst være ganske frisk. Jeg vil gjerne henge med på barnebarn og være litt med. Faren min ble 89 og moren min 93.
Han forteller at han har fundert på å danne et par klubber for «gamlinger» med sammenfallende interesser: «Memento Mori» og «When We Were Kings». De kunne møttes til samtaler og foredrag. (Når han selv holder foredrag for eksempel for sosiologistudenter, er det om «fengsel, soning og straff; straff er en del av reguleringen av samfunnet». For idrettsutøvere: «Motivasjon, hvordan jeg ser det – hvordan jeg alltid har sett det.»)
- Du sier at du ble oppfattet og betegnet som tilbakestående på barneskolen. Fra det og til at du står og holder foredrag på en time – det er ikke så «tilbakestående»?
- Det er litt morsomt, fordi jeg har vært vikar som gymlærer i alle år. Jeg er ikke utdannet lærer. Har ikke gått videregående skole. Og der står jeg og legger ut om gymteori. Eller jeg har stått foran studenter på universitet. Men det er jo klart. De er 25 år og har ingen erfaring. De har utdanning, og er flinke når det gjelder det – men kan ikke noe om livet. Det er lett for en på 65 å fortelle dem hvordan livet er.
- Det var som da jeg leste på NRK Nyheter i går: «Ny forskning: Stor forskjell på hjernen til jenter og gutter når du blir født». Er det ny forskning? Hva er det du sier, er det første gang du leser det? Da har du ikke fulgt med i timen, altså.
Han så filmen «Team Havnaa» da den hadde førpremiere før jul. Kjente Erling Havnå seg igjen i Tobias Santelmanns rolletolkning av Erling Havnå?
- Ja, det var altså det jeg sa. Jeg ser ikke meg selv utenfra, liksom. Men mange av mine venner sier at det var veldig bra. Datteren min, da hun hørte at Tobias skulle spille meg, så sa hun «skal Tobias spille deg, pappa? Stakkars mann, han vil bli lagt inn på psykiatrisk!» Jeg har spurt ham om han har ligget der og trillet piller. Nei, han klarte seg, sa han. Så der bommet du Nicoline, sier Erling Havnå og ler igjen høyt med karakteristisk rasp i røsten.
Hør Erling Havnå og Espen Thoresen i podkasten "Ta det som en mann":
