Linus Demir Morønning hadde gledet seg til å dra i førstegangstjenesten.
Gleden fikk en bråstopp da han fikk brev om at han har fått fritak.
– Det er urettferdig. Jeg har ADHD, men det definerer meg ikke, sier Linus
Linus Demir Morønning hadde gledet seg til å dra i førstegangstjenesten.
Gleden fikk en bråstopp da han fikk brev om at han har fått fritak.
– Det er urettferdig. Jeg har ADHD, men det definerer meg ikke, sier Linus
Linus Demir Morønning hadde gledet seg til å dra i førstegangstjenesten. Gleden fikk en bråstopp da han fikk brev om at han har fått fritak.
Linus Demir Morønning fyller 18 år i år og går på matfag på videregående. Når han er ferdig på videregående, har han et ønske om å få komme i førstegangstjenesten. I starten av 2023 fikk han derimot et brev i posten der det står at han får fritak fra militæret.
– Jeg ble veldig forvirret da jeg fikk brevet fordi det sto at jeg har fått fritak uten noen videre grunn. Jeg har fortsatt lyst til å gjøre valget mitt eller i alle fall snakke med noen som kan bestemme om jeg er tjenestedyktig eller ikke etter å ha pratet med meg, sier Linus.
Moren hans, Tone Morønning, synes også det var veldig rart at dette brevet kom helt ut av det blå. Hun begynte å undersøke litt, og fikk forklaring fra Forsvaret om at de hadde hentet ut opplysninger fra NAV, og at Linus på bakgrunn av disse opplysningene hadde fått fritak.
– Jeg synes det er veldig dumt at de ikke engang tar meg inn til sesjon, men dømmer meg ut fra opplysninger som er hentet fra NAV.
– Jeg synes det er veldig dumt at de ikke engang tar meg inn til sesjon, men dømmer meg ut fra opplysninger som er hentet fra NAV. Da har man ikke engang fått noen sjanse. Alle er forskjellige uansett om man har en diagnose eller ikke, sier Linus og legger til:
– Jeg hadde gledet meg til å lære en ting eller to i militæret og så ingen grunn til ikke å dra. Det er et år av livet mitt som jeg tror ville vært veldig lærerikt, kanskje spesielt med tanke på disiplin, struktur og orden. Moren min hadde nok like lyst til at jeg skulle dra i militæret som jeg har, så hun ville komme til bunns i grunnen til at jeg fikk fritak.
En av kompisene hans er i militæret nå og har anbefalt Linus å dra. Han kjenner flere som skal dra etter videregående.
– Jeg ser ikke noen grunn til ikke å dra og synes det er litt urettferdig. Jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde likt det, men det finner jeg heller ikke ut når jeg ikke får dra. Det er litt nedtur, sier han.
Akkurat nå går Linus som sagt på matfag på videregående, og ved siden av jobber han med å selge telefonabonnement til folk på gata. Han bor på Trosterud i Oslo sammen med moren og to lillebrødre. Før satt han mye inne, men etter at han begynte å jobbe som selger, har han oppdaget hvor mye han liker å prate med folk.
– Hvis jeg ikke får dra i førstegangstjenesten, så vil jeg fortsette å selge for å se hvor langt jeg kommer med det. Så vil jeg nyte ungdomstiden. Samtidig hadde det vært fint å ta en utdanning for å ha en plan B, sier Linus.
Han var 6 år da han startet i BUP (barne- og ungdomspsykiatrien). Han var såpass hyperaktiv at det fikk alarmbjellene til å ringe hos barneskolelæreren. Med tiden til hjelp har han lært seg å leve med og håndtere diagnosen.
– Nå er det mer sånn at jeg har ADHD, men det definerer meg ikke.
– Jeg var mye i terapi og prøvde ut medisiner. Da jeg var liten, var jeg veldig hyperaktiv, og ADHD var en stor del av livet mitt. Nå er det mer sånn at jeg har ADHD, men det definerer meg ikke. Jeg er ikke ADHD-Linus, bare Linus, sier han.
– Hva synes du om at ADHD-en kan være et hinder for å komme i Forsvaret?
– Det er ikke det. Jeg tror det nesten hadde fungert bedre om alle i militæret hadde hatt ADHD fordi man trenger mye energi i førstegangstjenesten. Det er jo ikke sånn at man er funksjonshemmet, jeg er fortsatt et normalt menneske som snakker normalt med folk.
I jobben min snakker jeg med folk hver dag. ADHD er ikke en grunn til ikke å la folk gjøre det de har lyst til å gjøre, sier Linus.
Han er tydelig på at hvis muligheten til å dra på sesjon plutselig hadde kommet likevel, så hadde han grepet sjansen med engang.
– Jeg synes det er veldig urettferdig at jeg ikke har fått gjøre mitt valg.
Moren hans, Tone, er enig. Hun legger også til at hun synes det er veldig diskriminerende.
– Det betyr at det de sa for noen år siden om at de skulle endre praksis for ikke å utelukke noen basert på diagnoser, fremdeles ikke er gjort noe med. Jeg kan ikke se at det har skjedd noen endring, de har bare funnet nye veier for å diskriminere folk med ADHD. Du er hverken udugelig eller ubrukelig selv om du har ADHD, sier hun.
Selv om hun har tatt mange skritt for å finne ut hvorfor Forsvaret har hentet opplysninger fra NAV, opplever hun at det er vanskelig å vite hvem man skal sende klage til. Gjennom ADHD Norge ble hun anbefalt å sende inn klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), noe hun også gjorde.
Linus og moren er ikke de eneste som har tatt kontakt med LDO i forbindelse med førstegangstjenesten og ADHD. Likestillings-og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener det å hente opplysninger fra NAV og gi fritak på bakgrunn av dette er brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.
– Stønaden fra NAV gir ikke noen opplysninger som kan forvandle den til å bli en individuell vurdering av personens egnethet, sier Bjørn Erik og legger til:
– Det er veldig uheldig dersom dette er tilfelle, fordi utgangspunktet er at folk med ADHD skal få en individuell vurdering. Om det som er beskrevet her stemmer, at stønaden fra NAV automatisk resulterte i avslag, er det i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Det er også i strid med Forsvarets uttalte retningslinjer for individuell vurdering av tjenestedyktighet for personer med ADHD.
– Personer med ADHD har krav på individuell vurdering. Som hovedregel bør ikke noen diagnoser føre til at man blir gjort tjenesteudyktig.
LDO har hatt flere møter med Forsvaret der de har diskutert disse spørsmålene. Forsvaret sier de har innført et nytt regelverk som skal gi større grad av individuell vurdering. LDO skal nå kontakte Forsvaret for å be dem redegjøre for hvordan de gjennomfører individuell vurdering.
– Personer med ADHD har krav på individuell vurdering. Som hovedregel bør ikke noen diagnoser føre til at man blir gjort tjenesteudyktig. Det bør gjøres individuell vurdering i alle tilfeller. Forsvaret må se sitt samfunnsansvar og ta på alvor at de har blitt en populær institusjon som mange unge ønsker å bli en del av. De må ikke knuse drømmer på feil grunnlag, sier Bjørn Erik.
De sakene som havner på LDO sitt bord om tjenesteudyktighet i Forsvaret i forbindelse med en diagnose, handler om ADHD.
– Hva gjøres fra deres side når dere får inn slike saker?
–Vi opplyser om at folk kan henvende seg til Forsvaret og be om en ny individuell vurdering, og oppfordrer dem til å kontakte oss igjen om de har behov for mer veiledning. Noen saker sender vi også inn til Forsvaret selv, der vi ber om en begrunnelse fra Forsvaret for avslaget. Vi gir ellers juridisk veiledning i sakene og opplyser i tillegg om at de kan klage til Diskrimineringsnemnda. Vi har også jevnlig kontakt med Forsvaret, og har hatt flere møter, sier han.
Før man blir innkalt til sesjon, må man fylle ut et egenerklæringsskjema. Her er et av spørsmålene om man har ADHD. Tidligere ble de som svarte at de har ADHD, selektert ut fra å komme på sesjon og i førstegangstjenesten allerede her, men nå blir de som svarer at de har ADHD, tilskrevet at det kreves dokumentasjon før de eventuelt kalles inn til sesjon.
– Alle som har ADHD, får individuell behandling, nettopp fordi ADHD er en tilstand som arter seg forskjellig hos den enkelte, sier Anders Øvergård, oberstløytnant og lege i Forsvarets personell- og vernepliktsenter.
Når Forsvaret henter personopplysninger fra NAV, presiserer han at man ikke får fritak fordi man har ADHD.
– Fritaksbrev sendes ut med bakgrunn i at kandidaten eller foreldre mottar hjelpestønad. Ved kontakt med Forsvaret og innsending av dokumentasjon vil et slikt fritak kunne omgjøres, og deltakelse i egenerklæringen innvilges. Grunnen til at dette gjøres, er at det viser seg at hjelpestønad er veldig nøyaktig sett mot sykdommer og handikap som ikke er forenlig med tjeneste i Forsvaret. Samtidig er det ikke noe problem å omgjøre vedtak dersom det viser seg at dette er feil, sier han.
Han forteller at Forsvaret ikke har noen målsetning om å «luke» ut dem som har ADHD, men at de bruker individuelle vurderinger for å finne egnede kandidater i denne gruppen. Det er mange med ADHD som har blitt innkalt til militærtjeneste den siste tiden.
De siste årene har det stått flere saker i media om gutter og jenter med ADHD som har blitt erklært som tjenesteudyktig. Nå har Forsvaret endret rutinene for ikke å diskriminere dem som har ADHD. Forsvarets sammensatte legenemnd for behandling av ADHD-saker har vært i virksomhet siden våren 2022. Alle med ADHD som ellers er kvalifisert for tjeneste, kan få behandlet sin sak i denne nemnda. Over halvparten av sakene som er behandlet i nemnda, har endt opp med at kandidatene blir kalt inn til sesjon.
Man har også kunnet lese i media om dem som har valgt å ikke opplyse om sykdommen for å få mulighet til å bli innkalt til førstegangstjenesten.
– Alle må svare ærlig på spørsmål om helse fra Forsvaret. Det er ulovlig å oppgi uriktige opplysninger. Forsvaret bruker opplysninger om helse sammen med opplysninger om en rekke andre ting for å finne dem som er best egnet for militærtjeneste. Militærtjeneste innebærer i noen tilfeller risiko for skader, og Forsvaret forsøker å redusere denne risikoen så mye som mulig. Vi trenger kunnskap om helsen til våre vernepliktige soldater for ikke å sette dem i situasjoner de ikke har forutsetning for å mestre, eller som vil medføre uakseptabel risiko for skader eller sykdom, sier oberstløytnanten og legger til:
– Hvis man har ADHD, men fungerer godt uten å bruke medisiner, vil det i mange tilfeller være mulig å gjennomføre militærtjeneste. Det er derfor ikke nødvendig å «skjule» diagnosen for Forsvaret.
Erik Glæstad, som er major og lege i Forsvarets sanitet, sier at Forsvaret tilstreber å jobbe etter prinsippet funksjon fremfor diagnose. For å kunne gi gode individuelle funksjonsvurderinger av den enkelte kandidat er Forsvaret helt avhengig av å støtte seg til sivil spesialisthelsetjeneste.
– Kandidaten må derfor innhente og sende oss for eksempel epikrise fra spesialisthelsetjenesten. På grunnlag av dette kan vi gjøre vurderinger av funksjonsnivå opp mot de kravene militærtjenesten krever. Personer som vurderes som skikket til tjeneste, kalles inn til sesjon for andre undersøkelser, tester og samtaler, sier han.
For kandidater som blir vurdert som skikket til tjeneste på bakgrunn av erklæring fra spesialisthelsetjenesten før sesjon, skal ADHD-diagnosen ikke vurderes på nytt. Det gjelder både på sesjon og under tjeneste dersom tjenesten gjennomføres uten store utfordringer.
– Vi forventer en økning i antall personer som skal ha individuell helsevurdering med bakgrunn i ulike diagnoser, og ønsker å gjøre gode individuelle vurderinger av de ulike kandidatene uavhengig av hvilken diagnose som skal vurderes. Vi vil at krav i likestillings- og diskrimineringsloven innfris, og at Forsvaret rekrutterer bredt i målgruppen for militærtjeneste, sier Erik.
Forsvaretspersonell- og vernepliktssenter sier dette om hvorfor de henter opplysninger fra NAV:
Formålet med å hente opplysninger fra NAV i forbindelse med innrullering er å skjerme dem som har alvorlige og varige helseplager fra sesjon og tester i Forsvarets regi. Erfaring tilsier at Forsvaret treffer godt på å ta ut dem som har hjelpestønad.
Forsvaret gir ikke beskjed til den enkelte om at vi henter opplysninger, men gir beskjed i forbindelse med innrulleringen at vi henter opplysninger fra tilgjengelige offentlige databaser.
Etter vernepliktsforskriften § 5, fastsatt i medhold av forsvarsloven § 7, kan Forsvaret blant annet innhente og registrere opplysninger eller helseinformasjon som er nødvendig for å vurdere om en personer skikket til tjeneste. Personer som mottar trygd, og som har en diagnose som gjør at de ikke er medisinsk skikket til tjeneste i Forsvaret, kan registreres som ikke vernepliktige.
Etter forsvarsloven § 9 kan personer som på grunnlag av Forsvarets behov og innhentede opplysninger kalles inn til sesjon. Vernepliktsforskriften § 13 fastsetter at det er Forsvarets behov og de kravene som Forsvaret stiller, som avgjør hvor mange og hvem som kalles inn til sesjon. Implisitt ligger det her at de som ikke oppfyller de kravene som Forsvaret stiller og de som Forsvaret ikke har behov for, ikke blir pålagt å møte på sesjon eller gjennomføre førstegangstjeneste. Forskriftens § 17 gir nærmere regler for vurderingen av hvem som er skikket til tjeneste i Forsvaret. Forsvaret skal gjennom sine seleksjonsprosesser velge ut hvem av årskullets 60 000 kandidater som anses å være de 10 000 best egnede for tjeneste i Forsvaret. Dette skal bidra til å sikre Forsvarets operative evne gjennom å sikre Forsvaret egnet bemanning til å løse sine oppgaver nasjonalt og internasjonalt, jf. forsvarsloven § 1.
De som ikke blir innkalt til sesjon eller pålagt tjenesteplikt i Forsvaret, vil ha mulighet for annen samfunnsnyttig tjeneste i Sivilforsvaret.
Vernepliktsforskriften § 18 fastsetter at den som har en uførhetsgrad på 50 prosent eller mer, ikke har tilfredsstillende helsetilstand. Som del av vår seleksjonsprosess innhenter vi opplysninger om hvem som mottar stønad fra NAV. Vi ber ikke om diagnoser eller årsak til at stønader utbetales. De som på grunn av mer enn 50 prosent uførhetsgrad mottar stønad fra NAV, fritas for verneplikt og blir heller ikke pålagt å møte på sesjon.
