Tyrili Trondhjem

I alt har Tyrili 10 forskjellige institusjoner og samarbeidsavtaler med flere helseforetak. Tyrilikulturen preges av at ulike mennesker får lov til å være ulike. De bygger på en humanistisk tradisjon med et positivt menneskesyn og en grunnleggende tro på forandring. Vi vet at mange med ADHD også har økt risiko for å utvikle tilleggsvansker som angst, depresjon og avhengighet. Tyrili har god kunnskap og erfaring med denne pasient gruppen, som i Tyrilikulturen heller omtales som «elever». ADHD Norge tok turen til Tyrili Trondhjem for å lære mer om disse erfaringene.  

-Kan dere fortelle litt om erfaringer med det å jobbe med pasienter som har rusproblemer og samtidig ADHD?
En god majoritet av pasientene her har også ADHD. Vi jobber hele tiden med å prøve å trekke inn ADHD perspektivet når vi drøfter pasientene sine utfordringer. Vi prøver å forklare de eksekutive vanskene de sliter med. Hvor mye stress det kan innebære og hvordan dette skjulte funksjonstapet kan påvirke hverdagen. Tradisjonelt sett har det vært veldig mye fokus på medisiner, altså. Det har på en måte vært det eneste man har hatt tilbud om egentlig. Jeg tenker at jo bedre vi er på å skape et team rundt dem, jo bedre behandling, ikke sant?

-Ser dere noen spesifikke mønstre eller utfordringer hos pasienter med både ADHD og rusproblemer som skiller seg fra pasienter med kun en av diagnosene?                                          
ADHD-pasienter sliter nok mer med troen på seg selv og sine egne ferdigheter. Vi må derfor starte med bygging av mestringstillit. De har kanskje ikke mestret skolen, men det er ikke noe i veien med egentlige ferdigheter og intellektuelle evner. Ofte er det evnen til å roe ned og fokusere som har stått i veien, og mange har et stort potensiale som man må få tid og rom til å finne tilbake til. Mange føler ekstra på skam og dårlig selvfølelse, spesielt blant eldre pasienter som vokste opp i en tid med mindre forståelse for hva ADHD-vanskene kan innebære.
ADHD-pasientene kan kanskje ha en tendens til å ta litt mer risiko, ha noe hyppigere tilbakefall og være mer impulsive. Når det er sagt, er det viktig å poengtere at mennesker med ADHD er ulike, har «du sett en med ADHD, har du kun sett èn», sier Randi.

Uro og merkelapper

På Tyrili er det ikke bare de ansatte som stiller opp med sine erfaringer, det gjør Magnhild og Thomas også, og det de sier berører.

-Kan du fortelle litt om din bakgrunn og hvordan du fikk diagnosen ADHD?
Fra jeg var liten trodde mamma at det var noe, den gang kalte de det MBD. Men foreldrene mine ville ikke at jeg skulle få den der merkelappen på meg. Så når jeg da kom inn i rusbehandling mange år seinere og endelig var rusfri mer enn 3 måneder strekk, så kunne jeg faktisk bli utredet og få konstatert diagnosen.
Jeg og foreldrene mine tenkte at jeg hadde det på barneskolen, og jeg var mer aktiv enn de andre. Satte aldri i ro og fikk mye kjeft og meldinger med hjem.  Men læreren mente at jeg var normal og at jeg bare hadde bare mer energi, mer action. Men da jeg kom på ungdomsskolen i 13-14 års alder fikk jeg diagnosen. Læreren og pedagogen henviste meg.  Både de og jeg merket det vel mer når jeg kom puberteten og. Det ble veldig mye hormoner i tillegg til ADHD, da ble det jo bare kræsj.

Organisering og praktisk hjelp

-Er det noen av noe ved ADHD som du synes er mest utfordrende i hverdagen da?
Det jeg synes er verst er dette med å få organisere ting og tang, som regninger, avtaler og i det hele tatt alle sånne praktiske oppgaver som jeg må huske. Så jeg tenker at jeg skal gjøre ting, få oppgavene unna, men det går ikke så veldig lang tid, så har jeg glemt det eller begynt å gjøre noe annet.

Hvordan er dette for deg?
Kjenner meg veldig igjen i dette med organiseringsvansker og det å huske på gjøremål, men også det her med tankekjør og katastrofetenkning. Tilleggsdiagnoser som angst og depresjon kommer også inn i bildet. Manglende impulskontroll kan også være utfordrende. I hverdagen merker jeg det ved impulskjøp av klær og ting jeg i utgangspunktet ikke trenger, samtidig så skjønner jeg ikke hvorfor jeg bestandig er blakk. Jeg husker jo ikke at jeg har brukt penger på noe.

-Ser du noen sammenheng mellom dine ADHD-symptomer og rusproblemer?
Ja, jeg gjør jo egentlig det. Har jo ruset meg mest på amfetamin og opplevde en sånn ro i kropp og sjel og hode. Man klarer da å fokusere på den ene tingen man holder på med, i stedet for å tenke på alt annet. Først var det egentlig bare spennende, men etter hvert ble det som en slags selvmedisinering.  Jeg ser jo veldig mange andre som bruker amfetamin blir veldig hyper, og er høyt og lavt, men slik virker det ikke på meg altså.

-Hvordan var dette for deg?
Jeg begynte vel egentlig med rus for å stille uroen i kroppen. Brukte alkohol og piller for å kunne slappe av. Jeg ville slippe uro og angst og alle tankene som jeg ikke klarte å skru av. I tidligere jobb så ble det for mye stress og tankekjør og det ble bare for mye. Nå jobber jeg med å hjelpe andre, og da er det liksom lettere å la egne problemer ligge igjen hjemme. Jeg tenker at jeg har det bedre nå, enn da jeg var ungdom. Sleit masse med følelsen av å ikke passe inn, var veldig hyper og kunne si ting som ikke passet inn i sosiale settinger. Hadde kjempesterke følelser som jeg ikke forstod, og da kunne jeg også bli veldig sint. Dette resulterte i misforståelse og jeg ble ofte utestengt av de andre. Rusmiljøet aksepterte meg og gav meg en mulighet til å flykte.

-Hva er det ved oppholdet på Tyrili som er annerledes?
På mange andre steder er det veldig stort medisinfokus, alt skal medisineres bort. Jeg kjenner til institusjoner der det er mer rus inne på institusjonen, enn det er ute på gata. Da blir det litt sånn mot sin hensikt å være der. Man kommer ut med en større dosett enn du kommer inn med. Her på Tyrili er det helt annerledes, man vil ikke ruse seg her inne. Man føler liksom at man blir møtt på en ordentlig måte. Man blir kjent med de som jobber her og får mye omsorg og føler at de bryr seg. Det at det er langtidsbehandling i tillegg, har veldig mye å si. De dere 3 mnd. oppholdene som mange steder praktiserer nå, funker ikke. Man har jo knapt blitt nykter.

Hekta på kunnskap

Nettportalen «Hekta på kunnskap» er et gratis verktøy til fagfolk som jobber med ADHD og samtidig rus. Portalen er utviklet av fagfolk i samarbeid med ADHD Norge. I Hekta på Kunnskap bruker man fellesskapet i en samtalegruppe som metode for vekst, utvikling, selvbestemmelse og tilhørighet med andre. Ansatte lokalt leder samtalegruppen der deltakerne deler kunnskap og refleksjoner rundt tema som handler om å mestre livet med ADHD og samtidig rusutfordringer. Randi, Ingvild, Magnhild og Thomas har vært med å pilotere portalen og vi får høre om deres erfaringer.

Tilgjengelighet

Altså det synes jeg er fint med portalen er jo bare hvor lett tilgjengelig den er, og den dekker over ganske masse forskjellige tema. Så jeg synes det var ganske lett å ta den i bruk her hos oss, terskelen var lav og det trenger vi i en travel hverdag. Man må ikke forberede seg så voldsomt og mye godt faglig i webinarene og videoene som man kan diskutere og spinne videre på. Som ansatt er det viktig å tillate seg å bruke portalen på den måten som føles naturlig i gruppa. Så man må ikke følge spørsmålene helt slavisk, og man kan ta pauser i videoen og føle at man har litt frihet der og ser an den gruppen man jobber med.

Magnhild peker på at som deltaker i gruppa syntes hun det har vært fint å prate med hverandre og dele erfaringer og hva man gjør selv for å bli bedre på å lære seg å leve med det. Her ønsker jeg meg enda mer tips om praktiske ting vi kan gjøre i jobb, eller sosialt i samtaler, økonomi, ja rett og slett praktisk hverdagsmestring. Jeg skulle ønske det var mer fokus på praktisk livsmestring i skolen. Dette tror jeg kunne ha hjulpet mange med ADHD. Det skulle også vært lettere å få mer praktisk støtte når man har ADHD i voksenlivet også. At man gradvis får muligheten til å lære seg å styre egen hverdag og der hjelpemidlene er mer tilgjengelig.

Denne saken stod først på trykk i medlemsbladet "Stå på!" nummer 3 2024

‍