Vant rettssak om retten til ung ufør

Dersom man er uføretrygdet og er rammet av alvorlig og varig sykdom før fylte 26 år, kan man ha rett til ung ufør. Det gir høyere utbetaling hver måned. De alvorligste tilfellene av ADHD, kan etter omstendighetene gi en slik tilleggutbetaling

– Det er et skjerpet krav til dokumentasjon for å få rett til ung ufør. Det er den som fremmer krav om en ytelse som har dokumentasjonskravet i saken, sier Karoline Mork, advokat i Legalis.

Nylig vant en av hennes klienter med alvorlig grad av ADHD et søksmål mot NAV som gikk i Borgarting lagmannsrett. Personen er nå over 40 år, og hadde fått avslag av NAV om ung ufør to ganger og ett avslag i Trygderetten.

– Dette er en person som har vært så preget av sin ADHD-diagnose at han har falt mellom alle stoler og ikke blitt plukket opp og fått god utredning og behandling før sent i livet. Diagnosen ble satt først ved 40 års alder. Samtidig hadde vi god dokumentasjon tilbake til toårsalderen som viste symptomer på alvorlig grad av ADHD, og dermed at han burde fått diagnosen tidligere, sier Karoline.

– I NAV sitt rundskriv om diagnoser som har rett til ung ufør, er alvorlig grad av ADHD listet med.

Viktig at noen tar kampen

Det er mange som får avslag fra NAV og trygderetten på ung ufør. Noen med rette.

– Samtidig er det mange som nok kunne ha vunnet dersom de hadde tatt saken videre, men det er ikke lett å skaffe midler til rettssaker når man lever på uføretrygd. Denne saken viser at det er utrolig viktig at noen tar kampen, både for den det gjelder og fordi rettspraksis får betydning for andre saker senere. NAV og Trygderetten må ta hensyn til lagmannsrettens dom i lignende saker senere, sier advokaten, og legger til:

– I NAV sitt rundskriv om diagnoser som har rett til ung ufør, er alvorlig grad av ADHD listet med. Ettersom alvorlighetsgraden er avgjørende må denne dokumenteres.  

Tidsnære vitner og medisinske fagfolk

Jo eldre en person er, jo vanskeligere er det å fremskaffe dokumentasjonen som kreves.

– I denne konkrete saken fant vi dokumentasjon helt tilbake til toårsalderen ved å be om innsyn alle steder vi tenkte at det kunne finnes dokumentasjon på ADHD-symptomer. I retur kom det omfattende mengde dokumentasjon, blant annet fra skoletiden, som viste en person med omfattende vansker med å fungere. Dette var på 80- og 90-tallet, og likevel fant vi såpass mye. Personen kom seg gjennom barne- og ungdomsskolen, men har aldri mestret noen utdanning eller arbeid etter dette. Vi hadde også tidsnære vitner, som familie og en tidligere lærer, sier Karoline.

Sammen med medisinske fagfolk som kunne gjøre rede for alvorlighetsgraden, var dette nok til at de vant - selv om en del av dokumentasjonen var fra etter personen fylte 26 år. Dommen ble ikke anket av NAV.

Funksjonsnivå viktig

I en dom om det samme temaet fra høyesterett i 2021, står det at man i utgangspunktet ikke skal legge avgjørende vekt på funksjonsnivå for å vurdere alvorligheten. Kun den medisinske lidelsens alvorlighetsgrad i seg selv. Samtidig er Karoline tydelig på at når det gjelder ADHD så må funksjonsnivået tas med i betraktningen fordi det er den eneste måten man kan avgjøre alvorlighetsgraden på.

– Denne dommen viser at funksjonsnivået er en viktig faktor når man skal vurdere alvorlighetsgraden av ADHD, og da må det kunne tillegges vekt. I disse sakene er det det samlede sykdomsbilde som skal vurderes, slik at det øker sjansen for at alvorlighetskravet er oppfylt om man har flere diagnoser. Personen fikk faktisk også en autismespekter-diagnose underveis i saksforberedelsene, og det er jo ikke en uvanlig kombinasjon med disse to diagnosene som også gjensidig kan forsterke hverandre, sier hun.

– Det er en svært høy terskel for å få denne tilleggsytelsen

Det er en fordel å få diagnosen tidlig. Et av kravene til ung ufør er nemlig at man blir alvorlig og varig syk før 26 år. Det gjør det dermed enklere å innhente dokumentasjonen som trengs.

Advokatfirmaet Legalis får mange forespørsler fra mennesker med ADHD om ung ufør. Det er langt fra alle saker de går videre med. De har jobbet mye med ADHD og kjenner diagnosen godt.

– Det er en svært høy terskel for å få denne tilleggsytelsen, og det er forståelig fra statens side at det er slik. Dersom vi ser at alvorlighetsgraden ikke er høy nok eller ikke er mulig å dokumentere godt nok, så sier vi fra om at det ikke hensiktsmessig å ta saken videre. For mange er det nok viktig i seg selv å få en objektiv vurdering på dette, sier Karoline.

Prinsipielt viktig

ADHD Norge går ikke inn i enkeltsaker, men denne saken har vært prinsipielt viktig fordi den har stor betydning for å belyse utfallet av å ikke bli fanget opp og diagnostisert med ADHD som barn, og få prøvd denne problemstillingen i rettssystemet.
‍
– I denne saken har flere hjelpeinstanser vært inne i saken og bekymringer ble dokumentert tidlig, uten at det ble fanget opp av hjelpeapparatet. Med flere instanser inne kan det synes at ansvaret forvitres og at det har blitt uklart hvem som skulle ha gjort hva. Saksøker har vært i et offentlig hjelpesystem med brutte utdanningsløp og brokete arbeidsforhold i hele sitt liv. Ved en tidlig satt diagnose, kunne saksøker hatt flere muligheter og fått et bedre liv, sier Nina Holmen, fagsjef i ADHD Norge, og legger til:
– For å søke ung ufør kreves det en alvorlig grad av ADHD. Denne saken viser hvor store utfordringer det er for søker selv og hans familie å beskrive egne vansker. Fagpersoner strever med å forklare alvorligheten og beskrive hva «alvorlig ADHD» er, og i tillegg kan fagpersoner også være uenige i den faglige beskrivelsen av vanskene. Når også NAV, som skal utmåle disse sakene, ikke kan beskrive såkalt «alvorlig grad av ADHD» blir det komplisert.
ADHD Norge er glad for utfallet i denne saken. Det er forskjell på å ha rett og å få rett.

‍