Ragnar Lie fikk i en alder av 59 år diagnosen ADHD uoppmerksom type.
ADHD uoppmerksom type ble tidligere kalt ADD, og har symptomet oppmerksomhetsvansker uten å være påfallende hyperaktiv eller impulsiv.
Ragnar ser på folk med ADHD som en liten minoritet som ikke passer inn i et system laget av nevrotypiske.
Da Ragnar Lie i en alder av 59 år fikk diagnosen ADHD uoppmerksom type, var det som om noen brikker falt på plass rundt hvorfor livet har blitt som det har blitt. Psykiater Mats Fredriksen forteller at det har vært en økning i antallet unge voksne og voksne som får denne diagnosen de siste årene.
Ragnar Lie er seniorrådgiver og jurist i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), en stilling han har hatt i 17 år. Da han studerte jus, var det mange som strøk på eksamener og måtte ta dem opp på nytt. Ragnar var ikke blant disse. Han synes han kom seg greit gjennom studiene uten den altfor store innsatsen.
– Så begynte det å butte imot, men det var likevel vanskelig for meg å tenke da at det var ADHD som var årsaken. Jeg var innlagt med tung depresjon i 2011, og da var jeg til og med på en sånn demensundersøkelse. Jeg tenkte at ett eller annet galt er det jo, sier Ragnar.
Han har vært mye hos psykolog, både før og etter han ble innlagt. Da han var på traumebehandling i 2022, sa psykologen: «Du har ikke ADHD, da?» Nei, svarte Ragnar - det hadde han ikke noe tro på.
– Det endte med at jeg fikk utredning, og da viste det seg at jeg har ADHD uoppmerksom type. Det var mye som stemte med sånn som livet mitt har vært, sier Ragnar.
ADHD uoppmerksom type ble tidligere kalt ADD. Det som kjennetegner denne presentasjonsformen, er færre symptomer på hyperaktivitet og dårlig impulskontroll. Det er oppmerksomhetsvansker som dominerer, men det oppleves på ingen måte som en lettere diagnose for dem som har den.
– Med oppmerksomhetsvansker så følger også dårlig selvledelse og utfordringer med å fullføre oppgaver. Det er på mange måter nesten en større funksjonshemming enn å være hyperaktiv, sier Mats Fredriksen, psykiater og overlege ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom Helse Sør-Øst.
På lik måte som ADHD manifesterer også ADHD uoppmerksom type seg med variasjon hos ulike mennesker. Noen blir lett distrahert, andre har problemer med igangsetting av oppgaver. En del kan være glemsomme og/eller har problemer med å huske og overholde avtaler.
Ragnar Lie kjenner seg igjen i dette symptombildet, også i den indre uroen som ofte kan følge med denne diagnosen. Når han ser tilbake på arbeidslivet, så mener han selv at han ikke har vært spesielt flink i de jobbene han har hatt.
– Jeg begynte å jobbe i Finansdepartementet i 1989, da jobbet jeg med skatteavtaler og skulle oversette en del fra svensk til norsk. Det syntes jeg var kjedelig, så det gikk veldig fort unna, for å si det sånn. Da kom lederen min inn og sa at det var mye «svorsk», sier han og ler litt.
Det er et kjennetegn for Ragnar at det gjerne skal gå litt raskt unna.
I ti år hadde han sin egen advokatpraksis. Da var det de enkle straffesakene som han syntes at han taklet best. Det med at man i et arbeidsliv og ellers i livet har oppgaver som man synes er gøy og kjedelig, er nok gjenkjennbart for mange. Likevel er det en stor forskjell.
– Det sies at den store forskjellen er at de kjedelig oppgavene blir helt uoverstigelige for en med ADHD, sier Ragnar før han kommer med et eksempel:
– Jeg hadde hytte en periode, men det var et mareritt. Jeg kunne sitte i sofaen og tenke at «nå må jeg komme meg ut for å beise», men ble sittende. Da ble det ikke beiset den dagen. Det å fyke rundt i skogen for å fiske eller gjøre andre ting klarte jeg veldig lett, men når det begynte å dra seg til med vedlikeholdsoppgaver, så var det akkurat som om en usynlig mur sto mellom meg og de oppgavene.
Blant barn og unge har det i perioden fra 2010 til 2020 vært en relativt stabil andel hos begge kjønn som fikk diagnosen ADHD. For unge voksne og voksne har det derimot vært en økning i følge folkehelserapporten fra FHI. Disse undersøkelsene skiller ikke på undertyper, så statistikken vises ikke spesielt for ADHD uoppmerksom type.
– Det er flere jenter enn gutter som får diagnosen ADHD uoppmerksom type som barn, men i voksenfeltet så er det 50/50 kvinner og menn som får diagnosen. Det er nok en del gutter og menn som kan bli oversett, fordi symptomene på ADHD uoppmerksom type arter seg annerledes, og mange har en tendens til å forbinde ADHD med de mest urolige og bråkete guttene, sier Mats.
Økningen kan skyldes at tilstanden har blitt bedre kjent de siste årene. Media bidrar til folkeopplysning på feltet, og man har blitt mer opplyst om hva ADHD og ADHD uoppmerksom type er.
– Det er mange som strever i familiesammenheng og i parforhold. Det kan være ulike utfordringer i ulike livsfaser. Som barn blir man gjerne passet på av foreldre og lærere, mens det i voksenlivet kan være mange krav som er vanskelig når man har ADHD, sier Mats.
Ofte er ADHD uoppmerksom type ledsaget av depresjon og angst.
Ragnar har to døtre og har vært gift to ganger. Når han nå ser tilbake, så ser han at de sentrale tingene i livet, arbeid og samliv, har blitt preget av at han har ADHD.
– Jeg har vært gift to ganger, og det er ikke så lett å få til et samliv med en som har ADHD. Jeg har brukt den strategien som mange bruker, med at det er den andre partens feil og sånn. Men så har jeg innsett at det ligger mye på meg og min atferd også, sier han.
Han trekker også frem samfunnets måte å forholde seg til dem med ADHD på som en del av grunnen til at livet blir vanskelig. Han mener hjernen hans er tilpasset til å leve i en annen type verden, og at det er et problem slik samfunnet er lagt opp.
– En av teoriene med ADHD er at det er jegerhjernen fra den tiden mennesker var jegere og sankere, før bondetiden, som har overlevd. Den hjernen var tilpasset en annen type liv. Jeg har det litt morsomt med å tenke på Peer Gynt som en person som har ADHD. Når det var tid for onn på gården, så føk Peer Gynt av gårde. Han var heller i fjellet hele sommeren, og det gikk til helsike med hele gården. Mor Åse sier: «Hvor er skjeppene med mynt fra gamle Rasmus Gynt?», for Peer og faren hans hadde sølt bort alle pengene. Slik jeg tolker det, så hadde de jegerhjerner og ikke bondehjerner som liker å gjøre sånne kjedelige ting som onn. Han hadde jo også dette sitatet som var sånn «tenke det, ønske det, ville det med - men gjøre det, det kan jeg ikke noe med», sier Ragnar.
Ofte opplever han at arbeidsgiver er litt for rigid. Det han jobber mest med i LDO, er veiledning for tilrettelegging i arbeidslivet. Hvis du har hørselsproblemer, må du få teleslynge, har du synsproblemer, så får du dataprogrammer som hjelper til med det. Når det gjelder ADHD, så er det ganske annerledes. Noen sier at de får hjelpemidler som gjør at de lettere kan huske avtaler og lignende.
– Etter å ha jobbet en del med det, tror jeg at den viktigste tilretteleggingen for ADHD, er at de får oppgaver som de kan fungere i. Det stemmer veldig godt med mitt liv og livet til flere jeg har snakket med gjennom jobben. En del av tingene jeg har jobbet med, har jeg gjort veldig bra, men fordi en jobb ofte har et bredt spekter av oppgaver, butter det veldig i de oppgavene man ikke er så god på, sier han.
Da han gikk på skolen, syntes moren hans at han skrev veldig mye feil, så hun tok han med til logoped. Dysleksi var mer kjent enn ADHD på den tiden, men logopeden mente at han bare var litt slurvete.
– Det var kanskje litt der det lå da, at alt skulle gå fort. Jeg skjønte matematikk, men fikk ikke riktige svar fordi jeg gjorde det altfor fort. Da jeg fikk tilbake heldagsprøven i matte før jul det første semesteret på videregående, fikk jeg helt sjokk. Jeg fikk karakteren 4-5, og jeg hadde regnet med 3 eller 2. Da hadde jeg fått bruke kalkulator, og det var egentlig det eneste som skulle til, sier han.
Ragnar synes alle er for opptatt av vanskene og alt som ikke fungerer når man har ADHD. Selv har han kompensert intellektuelt for ADHD-en i alle år og har klart det til et visst punkt. Han tror det er en del av grunnen til at han ble deprimert i 2011, fordi det intellektuelle blir svakere med årene. Etter han fikk diagnosen, har han lest seg godt opp på ADHD uoppmerksom type.
– Det kalles jo en nevroutviklingsforstyrrelse, men jeg har enda ikke klart å finne noen forklaring på hvor den forstyrrelsen er. Jeg oppfatter meg ikke som forstyrret på noen måte, annet enn at jeg har blitt forstyrret av samfunnet fordi min måte å være på ikke passer helt inn, sier Ragnar.
Alle systemene i samfunnet er laget av nevrotypiske, og Ragnar ser på folk med ADHD som en liten minoritet som ikke passer inn i det systemet. Han trekker frem et av spørsmålene på ADHD-utredningen som eksempel. Spørsmålet er: «Har du blitt forfremmet?»
– Hvorfor stiller man det spørsmålet? Antakeligvis fordi folk med ADHD sjeldnere enn andre blir forfremmet. Jeg analyserte det, og da kom jeg frem til at det er en bestemt type oppgaver som gjør at man blir forfremmet. Hvis du skal bli leder, så bør du ha orden og system, mens sånne oppgaver som jeg gjør, henter man ofte studenter som ikke engang er ferdig utdannet, til å gjøre. Selv om oppgavene jeg gjør er viktige, så blir jeg ikke forfremmet, sier han og legger til:
– Jeg er seniorrådgiver, mens de andre med tilsvarende erfaring er fagdirektører eller avdelingsledere. Dermed får jeg dårligere lønn og har lavere status. Nå tror jeg at jeg har avfunnet meg med det, men det viser hvordan systemer virker. De oppgavene som gir avkastning, er oppgaver som de fleste nevrotypiske synes er viktige, men som folk med ADHD kanskje ikke er så gode på. De oppgavene som folk med ADHD er gode på, er ofte ikke like høyt verdsatt.
Samtidig ser han at det finnes yrker der ADHD-egenskapene blir høyt verdsatt. De som er unge når de får diagnosen, har større mulighet til å velge yrke og utdanning som passer.
– Det er enda viktigere for folk med ADHD enn for andre å velge riktig yrke, for en del yrker er garantert vanskeligere enn andre. I mitt tilfelle burde jeg kanskje vært journalist eller noe lignende. Jeg er god til å skrive, men i jussen er det ofte en del formaliteter og et litt annet språk. Jeg har vært forkjemper på jobben for at vi skal skrive enklere. I begynnelsen da jeg fortalte folk hvordan jeg ville at de skulle skrive, så ble de helt himmelfalne. Men det er jo fordi at de vi skriver til skal forstå hva som står der, sier han.
Hvis han ikke hadde fått diagnosen, hadde han tenkt på seg selv som en som hadde havnet på skraphaugen. Nå føler han at han har noe å bidra med på en annen måte enn tidligere. Han begynte på medisiner da han fikk diagnosen, men oppdaget at han ikke hadde godt av å gå på dem. Da tok han noen grep som gjør at han fungerer uten medisiner.
– Jeg skjønte at når jeg har oppmerksomhetsvansker, så må jeg tenke på hva jeg putter inn i hodet mitt og fjerne oppmerksomhetstyver. Jeg sluttet å se på TV og å høre på radio. Jeg hører bare på podkaster som jeg vet hva inneholder. Jeg begynte å meditere. Da jeg hadde gjennomført dette en stund, så satte jeg meg ned med en bok, og da kunne jeg plutselig sitte i flere timer med den boka. Det hadde absolutt gjort noe med konsentrasjonen min. Før hadde jeg kanskje klart ti minutter av gangen. Der tror jeg det er mye å hente for andre med ADHD også. Det er i alle fall min erfaring etter de grepene jeg har tatt, sier Ragnar.
Men ingen regel uten unntak. Han har sett «Succession»på HBO og hører på podkasten «Norsken, svensken og dansken». Nå har det gått et halvt år siden han tok disse grepene, og han er veldig glad for at han gjorde det.
– Før var jeg så trøtt på jobb at jeg til og med sov litt på jobb og når jeg kom hjem fra jobb. Det hender fortsatt at jeg sover når jeg kommer hjem, men jeg gjør det i alle fall ikke på jobb lenger. Den indre uroen har mer eller mindre forsvunnet, sier han.
Han trener en del for å koble av og er heller ikke redd for å sitte stille i sofaen uten å gjøre noe som helst.
– Jeg får ikke med meg så mye av det som skjer i verden, annet enn de store linjene. Men jeg vet ikke om det er så viktig å få med seg alle detaljene heller egentlig, sier han.
Det er ikke lenge siden Ragnar fikk diagnosen, men han opplever allerede at folk ser annerledes på ham og viser mer forståelse for måten han er på.
– Samtidig er det ingen som forstår helt hva det dreier seg om, for det krever utrolig mye virkelig å forstå hva ADHD er. Jeg har tenkt på at en av mine oppgaver i livet er å skape en større grad av forståelse, forteller juristen.
Nå jobber han med å lage en gruppe som kan ha workshop for å finne gode praksiser. Ikke fortelle folk med ADHD hva de er dårlige på, men fortelle dem hva de er gode på. Han er ikke i tvil om at jobben han har, påvirker hvordan han tenker at de med ADHD-diagnose forskjellsbehandles i samfunnet.
– For meg har ADHD vært en pest og en plage, men det har gitt meg noen erfaringer som jeg kanskje nå kan bruke til det gode. Det er på en måte litt drivkraften min nå. Dette er jo litt kontroversielt, men jeg mener at det å medisinere friske folk for å få dem til å passe inn i et system er veldig tvilsomt. Vi må heller se på hvordan vi kan endre systemet.
Pink Floyd synger om «another brick in the wall», og det synes Ragnar treffer godt. At vi skal formes til firkanta mursteiner som passer inn, og hvis vi ikke passer inn, så skal vi gi medisiner som gjør at vi passer inn. Det er nok en lang vei å gå, men han tror det er mulig.
– Jeg tror vi hadde fått et bedre samfunn hvis vi hadde akseptert forskjellene i stedet.
