scroll1.jpg)
Jakob fikk diagnosen som 24-åring - et par måneder inn i masterstudiet på Universitet i Oslo.
Det ble starten på et «nytt liv», både som student og ellers.
– Jeg brukte fem år på en treårig bachelor, men da jeg fikk diagnosen og medisiner som fungerte ble jeg ferdig med masteren på to år, altså normert tid.
ADHD er ikke et hinder for å studere det man ønsker, men som for alle andre, vil det være enklere for noen enn for andre. Jakob Lerheim fikk diagnosen midt i studietiden, og for han utgjorde det en enorm forskjell.
Helt siden han var fem år, har Jakob Lerheim vært i situasjoner som har gjort at han har vært innom BUP og PPT, uten at det førte til noen videre utredning. Da han studerte på Kristiania, fikk han vite at en venninne nylig hadde fått ADHD-diagnosen.
– Jeg var ganske uvitende om ADHD, og spurte henne hva det egentlig betyr og om hvilke symptomer hun hadde. Da hun begynte å fortelle om det, ble jeg litt satt ut og tenkte «men har ikke alle det sånn?», sier Jakob.
Det ble starten på reisen med å forstå mer om seg selv. Han møtte lite forståelse hos fastlegen, men han beskriver seg som en av de heldige som har foreldre som var villige til å betale for full utredning privat. Konklusjonen var at han har ADHD.
Jakob fikk diagnosen som 24-åring - et par måneder inn i masterstudiet på Universitet i Oslo. Det ble starten på et «nytt liv», både som student og ellers.
– Jeg begynte å studere rett etter videregående i 2016, og gikk 1,5 år på populærmusikk-studiet på Kristiania, med gitar som hovedinstrument, før jeg tok permisjon i ett halv år. Etter permisjonen begynte jeg på det andre året på nytt, men da med vokal som hovedinstrument. Der gikk jeg i to år og skrev bachelor, men manglet et par av fagene som var vanskeligst med ADHD. De tok de jeg opp igjen året etter, sier Jakob, og legger til:
– Jeg brukte fem år på en treårig bachelor, men da jeg fikk diagnosen og medisiner som fungerte ble jeg ferdig med masteren på to år, altså normert tid.
Bacheloren er i populærmusikk fra Kristiania, som er et utøvende og rytmisk studium. Mastergraden er i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO). Der tok han også studier i religion og samfunn. Nå er han på god vei med å bli ferdig med lektorutdannelsen, med studier i praktisk pedagogisk utdanning ved Norges musikkhøgskole. Her er han etter planen ferdig til sommeren.
Gjennom oppveksten opplevde han mye av det som skulle vise seg å være ADHD-symptomer, men fikk mye negativ respons på det. Det gjorde at han begynte å maskere disse symptomene i ung alder - uten å helt vite det selv.
I tillegg har han slitt mye med at han blir utmattet.
– Jeg har hatt en stor utfordring med håndtering av stimuli. Det vil si hvordan man opplever, og i hvor stor grad man blir påvirket av, sanseinntrykk som lyder og lys. Det er en av tingene det kanskje ikke snakkes så mye om. Det er jo forskjellig fra person til person, og noen reagerer ikke på det i det hele tatt. Jeg er blant de som har slitt veldig med det. Et eksempel er at jeg bodde på Grünerløkka i fem år, og det å gå på Olav Ryes plass når det var folksomt, spesielt før pandemien, var fysisk vondt fordi det var så mye lyder. Det var helt sjokkerende hvor mye det hjalp da jeg fikk medisinene, sier han.
En konsekvens av at han slet med håndtering av stimuli før han fikk diagnosen, var at han måtte ta opp to fag på Kristiania: Gehør 1 og 2, altså musikkteori i praksis.
– I disse fagene er det 30 elever i et stort rom som har en litt rar akustikk som for eksempel skal synge en skala, eller tonene i en akkord sammen. Det er veldig variert kvalitet på hvor godt folk gjør det. Da klarte jeg ikke å konsentrere meg, fordi de 30 stemmene krøllet seg sammen i hodet mitt. Det som gjorde at jeg til slutt klarte det, var at jeg tok det opp igjen mens det var pandemi og lockdown. Da hadde vi timen på Zoom og fikk sitte i breakout rooms og synge med færre personer. Da var det lettere å konsentrere seg. Det er jo litt ironisk at zoom ble en form for tilrettelegging, sier Jakob.
Dårlig impulskontroll var også noe han slet med tidligere. Det samme var gjennomføringsevne til å konsentrere seg og få full uttelling i timene i de fagene han syntes var vanskelige.
– I det fulle navnet til ADHD, Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, ligger det at det er en feil med oppmerksomhetsevnen. Men det er veldig misvisende egentlig, for det er ikke slik at hjernen ikke klarer å følge med eller konsentrere seg. Den klarer ikke å regulere dopaminen. Det mener jeg bør bli en mer sentralisert del av hvordan man tenker på, og snakker om, ADHD, sier Jakob, og legger til:
– Nevrotypiske får jo gjerne dopamin og opplever glede og mestringsfølelse av helt vanlige ting, men med ADHD blir man veldig avhengig av de tingene som gir dopamin. Det kan jo også være en av grunnene til, uten at jeg har noen håndfast forskning å vise til, at såpass mange sliter med for eksempel avhengighet av rus, impulskjøp og andre ting. Ting som kan bli reelle problemer fordi man konstant jakter på dopamin.
For han er musikk, gitarutstyr og fotball blant tingene som trigger dopamin. Da kan han sitte konsertert i timesvis uten å avbryte. Hvis det er noe han ikke synes er gøy, og som da ikke gir ham dopamin, er det helt håpløst.
– Du er jo heldig med at du har valgt studier som gjenspeiler interessene dine og dermed gir deg dopamin?
– Ja, jeg er veldig heldig med de folka jeg har hatt rundt meg og at jeg har hatt situasjoner i livet mitt der jeg har blitt penset inn denne veien her. Det startet tidlig med at jeg har en onkel som er utøvende jazzgitarist, universitetslektor og gitarlærer. Jeg begynte å spille litt hos ham da jeg var åtte år, og har alltid spilt mye etter det. Interessen for musikk, samfunnsfag og samfunnsproblemer har alltid vært der, forteller han.
Våren 2023 startet han og noen flere for studenter i Oslo.
– Nevrodivergent er et ord mange ikke kjenner til, men det er et samlebegrep for alle med nevrologiske annerledesheter. Enten det er ADHD, autisme eller noe annet. Vi har ikke noe krav om diagnose, det er ikke noe man spør om eller som blir snakket om. Det har blitt et fint samlingspunkt for mange der vi deler erfaringer og bare har det hyggelig sammen, forteller Jakob.
Han har holdt framlegg om foreningen og nevrodivergens på et møte hos Studentskipnaden i Oslo der alle utdanningsinstitusjonene i byen var invitert. I tillegg har han vært i møte med tilretteleggingstjenesten hos UiO, for å snakke om hvordan man kan tilrettelegge for studenter med ADHD. Der var det representanter fra nesten alle fakultetene. For Jakob ble det veldig tydelig at de ønsker å bli bedre på tilretteleggingen, samtidig som det er mye glipp i kunnskapen om diagnosen.
– Foreningen har gitt meg personlig noen kule muligheter i samarbeid med akademia, men jeg er kanskje mest takknemlig for muligheten til å jobbe mot den diskursen som er i dag rundt ADHD. Å spre informasjon og motvirke de problemene jeg ser i samfunnet rundt dette, sier han, og legger til:
– Jeg har vært veldig åpen og blottlagt meg selv i stor grad både for forelesere og medstudenter, nettopp for å spre informasjon og gi dem mulighet til å stille de spørsmålene de har. Skape diskusjon rundt det å ha ADHD.
Det politiske/akademiske har vært en uventet, men veldig velkommen, bieffekt i foreningen. Målet var hovedsakelig å være et sosialt møtepunkt og et sted man kan få normalisert seg selv.
– Det er en av tingene jeg føler jeg har mistet fordi jeg fikk diagnosen så sent. Å få normalisert meg selv og oppleve meg selv som et normalt menneske fra ung alder.
Selv har Jakob tilrettelegging i svært liten grad på studiene nå. Erfaringen med tilretteleggingstjenesten på de tre skolene han har gått har vært ulik. På musikkhøgskolen synes han at den er en del bedre enn på UiO.
– Tilretteleggingen jeg får nå er mest utsatte frister, sier han.
Hanne Kvello er leder for en gruppe ved tilretteleggingstjenesten til NTNU i Trondheim. De jobber med alle studenter, uavhengig av institutt og fakultet. NTNU har studenter med mange ulike typer diagnoser, men den gruppen som vokser mest er de med ADHD.
– Vi får henvendelser både fra de som har hatt ADHD-diagnosen lenge, og de som har fått den mens de studerer. De spør hva slags tilrettelegging som er mulig for dem, sier Hanne.
Når man starter på studier, er man overlatt til seg selv på en helt annen måte enn på videregående skole. Mange har i tillegg flyttet for seg selv for første gang, og går fra kjente, trygge rammer til noe helt nytt. Studiestedene får ingen informasjon fra videregående skoler, så tilretteleggingstjenesten er dermed helt avhengig at studentene selv kontakter dem for å få den hjelpen de trenger.
Universitetsloven §4.3, likestillings- og diskrimineringsloven, sier at studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov har rett på egnet tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
I 2009 inviterte NTNU studenter med ADHD til et møte for å høre hva de trengte.
– Det kom mange ideer, og en av ideene var en gruppe der de kunne komme sammen. Det gjorde at vi opprettet en gruppe som vi hadde i flere år. Etter hvert ble dette videreutviklet til et kurs som gikk over flere kvelder og som også ga mulighet for erfaringsutveksling, sier Hanne.
Det har vært svært stor interesse for kurset, noe som har medført lange ventelister. Det har derfor vært behov for å gjøre endringer for å kunne tilby det til flere. Kurset har vært arrangert i Trondheim, men NTNU har også studenter i Gjøvik og Ålesund, så endringene gjør at de tilby dette til studentene i disse byene også.
– Vi ser for oss noen treffpunkt med fagpersoner som streames fra Trondheim, og at det blir mulighet for grupper for erfaringsutveksling og gjensidig støtte i etterkant. Disse gruppene vil ha fasilitatorer i oppstarten, men være egendrevne etter hvert, sier Hanne.
I tillegg til kurset, finnes det flere andre måter man kan få tilrettelegging på når man har ADHD - eller andre diagnoser.
– De mest typiske tingene er utvidet tid på eksamen, eller å sitte på eget eller mindre rom på eksamen. Det er fordi eksamen ofte er i veldig store saler, som for noen kan være forstyrrende. Det er også mulig å få støykansellering på eksamen, sier Hanne.
På innleveringer kan man også ha mulighet til å få lengre frister, slik Jakob har.
For noen kan det være enklere å lese pensum ved å få det opplest med lyd. Det går an å få til gjennom å bli låner i Tibi - Biblioteket for tilrettelagt litteratur, men også gjennom ulike apper med opplesingsfunksjon.
– Hos oss er det også en del som søker om å få en fast plass på en mindre lesesal, sier hun.
Hanne er tydelig på at tilretteleggingen kan variere fra lærested til lærested. Hvilken tilrettelegging som kan gis må også gjerne vurderes fra emne til emne. Tilretteleggingen skal ikke gå på bekostning av det faglige, og det kan derfor være ulike tilrettelegginger i ulike emner.
– Det kan lønne seg å undersøke hvordan opplæringen/undervisningen er lagt opp i ulike studier som du er interessert i. Det kan også variere hvordan denne er lagt opp i samme type studie, men på ulike studiesteder, sier Hanne, og legger til:
– Ofte kan ulike studier gi de samme mulighetene i etterkant, men som har ulike størrelser på klassene og ulike opplæringsmetoder. Det kan være verdt å sjekke for å finne det som passer best til dine behov og utfordringer.
Hun er opptatt av at alle skal ha mulighet til å studere.
– Noen har større utfordringer enn andre, men det er likevel mulig å få til.
En ting Jakob vil gjøre oppmerksom på, er ordningene Lånekassen har for å få ekstrastipend ved funksjonsnedsettelser. Ekstrastipendet gjør det mulig å konsentrere seg fullt om studiene og slippe å jobbe ved siden av. Lånekassen har også ordninger som kan gjøre det mulig å få slettet deler av lånet ved langvarig sykmelding eller faglig forsinkelse ved mangel på tilrettelegging av studiet fra skolens side. Han understreker viktigheten av å få dokumentert utfordringene man har om dette er aktuelt.
